Hei, har ikke postet her før men fikk lyst nå å fortelle om en tilstand jeg kommer i av og til. Er veldig nyskjerrig på om dette er et vanlig fenomen. Har en kamerat som, etter at jeg fortalte om det, ble bevisst på at han også har det sånn. Derfor lurer jeg på om dette er noe nærmest alle opplever, men at de glemmer det etterpå fordi tilstanden er så personlig og så langt unna det vanlige liv. Som en drøm liksom.

Vel, uansett, hos meg oppstår dette her gjerne i tilsynelatende helt vanlige situasjoner, som for eksempel at en mann på ferga spør meg om å få låne VG. Men jeg har lagt merke til noen ting som går igjen. Det er alltid bare én person (+ megselv) som utløser det, som regel en fremmed. Vedkommende møter meg eller snakker til meg på en uredd måte og/eller krysser et lite sosialt tabu som feks da jeg gikk nedover Grünerløkka og en fyr roper på meg og lurer på om jeg vil hjelpe han å flytte et bord fra bilen og inn i stua. Det ville jeg selvfølgelig, for jeg merka med en gang hva som var i ferd med å skje

Hvis vedkommende er litt rar øker sjansen for at dette skjer. Det kan være noe helt ubetydlig overfladisk som en AP-dame som deler ut kaffi og valgprogram på gata, en hasj-dealer som tiltaler meg som Sir, eller at noen fra jobben ringer og vil jeg skal jobbe ekstra.

Fysisk så føles det som om hjernen blir pakket inn i et slør eller tåke. Hodet blir numment og det kiler, spesielt i bakhodet. Muskulaturen avslappet. Psykisk: alle bekymringer forsvinner. Får ingen behov for å gjøre noe spesielt. Bare nyter freden. Blir veldig rolig. Rusen kan variere i styrke og varighet. Ved å tenke på personen og situasjonen som utløste den kan jeg forlenge den. Max en halvtime kanskje.

Kameraten min, som også opplever dette, får det gjerne i situasjoner der det er noen som er flinke i noe og skal vise han / hjelpe han, og spesielt hvis de blar i en perm..hehe. Da han fortalte meg det, kom jeg på at jeg fikk det av og til når læreren lente seg over pulten min på barneskolen og hjalp meg, feks med et regnestykke. Out...