Jeg synes det de to har til felles er at de begge er svært undervurderte psykedelika og at de begge som oftest har dritkule comedowns, men jeg skal forklare hvordan jeg opplever dem i detalj.

2CB har for meg trekk fra både LSD og MDMA, noen av de psykedeliske nyansene til LSD samtidig som euforien til MDMA er ganske fremtredende. Noen litt anspente situasjoner kan oppstå i peaken for meg men etter som jeg ble vant til rusen (etter første av totalt 3 ganger), oppdaga jeg noe veldig fascinerende med stoffet. Jeg kan alterere og zoome inn på nær sagt hvilken som helst følelse, og hvis ting mot formodning skulle bli anspent kan jeg bare tune det ut, gå videre i trippen og fortsette å ha det fett. Blir heller ikke klemmete som på MDMA.
Ketamin har etter jeg prøvde det for første gang nå på nyttårsaften blitt mitt favorittpsykedelika, både til terapeutisk bruk og til ren rekreasjon. Følelsen det gir er vanskelig å forklare da den har sin egen greie, men man kan få koordinasjonssvikt av det. det som gjør at den ble min favoritt så fort er også at euforien jeg får av det føles kanskje ikke like fremtrende som på MDMA men den gjør at jeg blir sittende og føle på en intens, indre ro. Kreativiteten min blir også helt ekstremt forsterka på Ket og det ser ikke ut til å avta med det første. det er veldig enten eller, jeg digger å ta det ute blant folk fordi den eventuelle egodøden som oppstår på det blir såpass upersonlig for meg men veldig mange vil føle det stikk motsatte.
Jeg vil varmt anbefale begge to!