Sitat av
Navle Loe
Det er sant at noen er for raskt ute med å kalle andre rasister, men jeg synes å ane en tendens i motsatt retning også; at mange ikke vil kalle noenting rasisme med mindre det har å gjøre med såkalte "rasers" overlegenhet, noe ganske få her til lands (håper jeg) holder som en sannhet.
Det er mange av de samme følelsene, meningene og fordommene som regjerer hos både islamofobe, homofobe, og andre som er kategorisk fiendtlig innstilt mot visse grupper.
Å ha sine pragmatisk begrunnede bekymringer for velstands-Norge kan jeg ha forståelse for, men det som opprører meg er folk som har tilsynelatende null forståelse for at andre i verden ikke er født i trygge og rike Norge, og ser ut til å kaldt avvise hvorfor noen har behov for å dra til tryggere steder. Man har ikke gjort en dritt for å fortjene å være født her.
Og - i fare for å være stygg - så er det ekstra hyklersk når folk som selv mottar økonomisk støtte og er uføretrygdet rakker ned på innvandrere som kanskje på grunn av traumer grunnet krig ikke er i arbeid.
Jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor en somalier ønsker å flytte til til Norge.
Jeg ville nok gjort det selv om jeg ble født på landsbygda i Somalia, og fikk muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap.
Det er ikke det som er problemet. Problemet er at det ikke er jobber nok til analfabeter fra landsbygda i Pakistan eller Somalia. I den grad de er i stand til å forsørge seg selv i det hele tatt med den baggasjen mange har med seg.
Resultatet er at de går over på livslang trygdeavhengighet, og dette er svært dyrt for samfunnet.
Regnestykket går ikke lenger opp når en synkende andel yrkesaktive skal forsørge en økende andel trygdeavhengige og alderspensjonister.
Selv hardnakkede innvandringsmotstandere ser det humanitære aspektet, men økonomiske realiteter kan man ikke se bort fra.
Så har vi kulturkonfliktene som kommer i tillegg. Mange har med seg verdier og en kulturarv i bagasjen som er mer eller mindre fullstendig inkompatibel med de verdiene som gjelder i vårt land. Vi går ikke på akkord med ytringsfriheten, kvinners autonomi eller homofiles rettigheter.
Et annet poeng er at man sannsynligvis kunne hjulpet mange flere i flyktningenes nærområder for den summen norske myndigheter bruker på å integrere en person her hjemme. Går liv tapt fordi vi insisterer på å hjelpe folk innenfor våre egne grenser og ikke i deres nærområder?