Her går det litt opp og ned med humøret.
Jeg er ikke så redd for å bli syk selv, tror jeg har et greit immunforsvar .
I dag hadde vi en venn på besøk til middag, han hadde vært alene i over en uke, så vi tenkte det var " safe"
Det var faktisk utrolig hyggelig med litt kontakt med et annet menneske.
Det er tungt at min datter ikke kan komme på besøk, men vi tar vårt ansvar og omgås så få som mulig.
På en uke møter vi den i kassa på Rema, en gang, de vi passerer når vi går en liten tur og to til tre andre på lang avstand.
Jeg er redd, ikke for meg selv, men for samfunnet.
Kan vi være flinke og holde avstand til hverandre fysisk. Ring og send meldinger til hverandre, noen er så moderende at de har skype
Dette må jo gå over en gang, kanskje det tar tid vi ikke har så mye tålmodighet til.
Først ble jeg sur og skuffet fordi ferien gikk i dass, nå har jeg andre bekymringer.
Klem fra Betty