Problemet er at det finnes flere fag, og at et ord kan ha ulike betydninger i de ulike fagene. For å sette det på spissen: Det var ikke biologisk definisjon norsklæreren din brukte når hen forklarte deg om kjønn på substantiv.

I biologi er kjønn vanligvis definert etter hvilke kjønnsceller man produserer; store kjønnsceller = kvinne, små, bevegelige kjønnsceller = mann. Det er vanligvis samsvar mellom dette og kromosomer, hormoner og genitalia, som også er biologiske fenomener, men ikke alltid. Biologisk kjønn hos mennesket er altså utvilsomt binært på gruppenivå, og så eksisterer det variasjoner på individnivå.

At det finnes variasjoner, eller avvik om du vil, i biologisk kjønn er imidlertid irrelevant for andre fags definisjoner av kjønn, som sosiologi og psykologi. De definisjonene er ikke basert på biologi, og trenger ikke å bekreftes av eksistensen av biologisk variasjon på individnivå. Man trenger ikke kromosomavvik for å være trans.

Kjønnsceller eksisterer. Det er biologi og endrer seg ikke (særlig fort i alle fall). Det er binært.

Men kjønnsroller og kulturelt definerte "bokser" for hvordan vi oppfatter kjønn eksisterer også. Dette er sosiale konstruksjoner og kan endre seg. De sammenfalt tidligere mer med biologi, men de har aldri sammenfalt helt. Personlig identitetspopplevelse eksisterer også, og den er subjektiv og kan ikke krangles imot med hverken biologi eller tradisjon. Hvorvidt man oppfattes mannlig eller kvinnelig av andre, og hvordan man opplever å passe inn i en kjønnskategori, er ikke nødvendigvis binært, men kan godt være et spekter.

Å si at sosialt/psykologisk kjønn ikke er binært er ikke å avskrive at biologisk kjønn eksisterer og at det er binært. Akkurat som bergensere ikke benekyer at det finnes hunnkjønn selv om de finner det naturlig å bøye ord "jente" med maskulin ending i bestemt form.