Er det ikke innlysende at det er rimelig individuelt? Noen liker ikke kjøtt, noen liker ikke hvordan de rent fysisk føler seg etter å ha spist kjøtt, noen synes det er ekkelt å spise kjøtt, noen har matintoleranse ovenfor kjøtt og noen lar være å spise kjøtt av etiske årsaker. De etiske årsakene kan være fordi man har utvidet det moralske syn til å omfatte alle dyr, eller fordi man er mot kjøttindustriens behandling av dyr. Noen forteller gledelig om sin årsak, mens andre føler det er en mer personlig greie.

Og argumentasjon om at andre dyr spiser dyr, som ble ytret tidligere, kan lett avfeies med å vise til forskjellen på såkalte "moral agents" og "moral patients".

Selv er jeg ikke vegetarianer, men har kjent flere opp gjennom årene. Jeg har aldri opplevd at noen av de har snakket stygt om de som spiser kjøtt, men jeg har til stadighet opplevd at de blir konfrontert med sin vegetarianisme av andre ikke-vegetarianere, eller at ikke-vegetarianere håner hele konseptet vegetarianisme på generelt grunnlag. Én ting er å spørre en enkeltperson på en vanlig måte om personen vil fortelle hvorfor han/hun er det, uten nødvendigvis å gjøre noen diskusjon ut av det - jeg synes selv det er interessant å høre om - men den direkte konfronterende tonen som veldig mange kjører, hvor de formelig rykker i stolen klare til kamp, synes jeg er tåpelig.

Likefullt synes jeg det er tåpelig når folk fremstiller det som om vegetarianere foretar noen slags organisert hatkampanje mot kjøttetere, og at kjøtteterne må forsvare seg og kjempe mot denne innbilte undertrykkingen, slik det ble i åpningstråden.