View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter her.

Takk for svar alle sammen. At jeg skriver jeg vil skade mannen, er bare følelser. Jeg hadde aldri gått til det steget og faktisk gjort noe. Jeg er ikke idiot. Tror heller ikke kjæresten min ville ønsket noe slikt. Jeg bare ventilerer hva jeg føler. For det er ganske primitive (som han over nevnte) følelser. Beskyttertrangen er helt ekstrem, jeg går rundt som et dyr, sansene er forsterket, reagerer på alt. I tillegg til denne enrome kjræligheten jeg har ovenfor kjæresten min om dagene. Jeg koser med henne, passer på henne, er forsiktig, hjelper henne. Hun sover dårlig, det samme gjør jeg. Men hun våkner av mareritt, skjelver, har som sagt smerter.

Jeg kjenner faktisk jeg dirrer av sinne av og bare skrive om det. Hun er jo det kjæreste jeg har, og at jeg ikke var der for beskyttet henne, det dreper meg. At en annen kunne påføre henne så mye skade, jeg føler meg helt hjelpesløs.

Hun har fått gratis advokat, vi har begge vært inne til avhør. Tekniske spor ble sikret på voldtekstmottaket på legevakten. Der får hun også oppfølgning av livskrisehjelpen.

Jeg kjenner jeg skulle hatt noen å snakke med jeg også- For jeg føler meg helt handlingslammet. Alle følelsene i meg er så sterke at det nesten er uutholdelig. Det er en blanding av intens kjærlighet/beskyttertrang og et ekstremt hat. En rastløs følelse, hvor jeg helt vil ut å jakte på mannen. Jeg har aldri hatt så ekstreme følelser før. Blir nesten redd av meg selv...


Men takk alle. Det hjelper litt å ventilere her, og lese det dere skriver.