det er vel heller en tvansgtanke, nobels...
Jeg liker heller ikke mørkt vann, men det har blitt bedre med årene... Jeg pleier å henge etter båten, i et par-tre knop i et tau, med dykkermaske på, i torpedostil, og da virker det nesten euforisk å se ned i det uendelig grønne dype, men stillestående, når jeg kun konsentrerer meg om dypet under meg får jeg ofte ganske panikk... Båten vår er veldig vanskelig å klatre ombord i, så de gangene jeg hoppe fra den pleier jeg og få litt noia når jeg bruker så lang tid ombord igjen...