Sitat av
Hygge
Se her ja. Jeg går ut i fra at du er fullt klarover at det du gjorde ikke var rett. Jeg synes alle personer fortjener en sjanse. Måten samfunnet vårt er bygget opp på passer ikke for alle, og det er ofte en historie bak historien. Derfor mener jeg du burde blitt gitt en sjanse- ikke minst et øre. Jeg synes det er svakt når personer går i flokk å vender seg mot andre. Dette er svake mennesker som gjerne ikke ser konstruktivt på ting og kan oppgi sin egen mening. Kan jeg spørre hvorfor du gjorde som du gjorde?
PS: Har god erfaring fra noen lunde samme situasjon. Ingen har noen gang konfrontert meg enda, og jeg plages bare av det om jeg tenker for mye på det. Når jeg går på butikken har jeg hodet hevet og er klar for å møte hvilken som helst konfrontasjon- og komme seirende ut.
Jeg visste hele tiden at det jeg gjorde var galt. Samvittigheten spiste meg opp for hver dag som gikk. Vil ikke gå i detalj siden jeg vil holde meg litt anonym. Men jeg var i en veldig presset og desperat situasjon økonomisk og det ledet derfor til at jeg undro store summer penger.
Jeg er i en fase nå hvor jeg må flytte ut fra hjembygda mi og inn til byen. Jeg har hver dag gått å tenkt på saken og hvor mye jeg angrer. Skammen er det desidert verste siden ingen trodde at jeg kunne gjøre noe sånt. Alle omtalte meg som den snilleste fyren liksom. Folk sier til meg "Ikke bry deg om hva andre tenker". Det er lett å si uten å være i en slik situasjon selv, for man kan ikke tvinge seg selv til å slutte å bry seg når man egentlig vil at folk skal akseptere deg. Kan ikke gå opp til hver person i bygda og forklare hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde og håpe de vil gi meg sympati. Det er for slitsomt å bare snakke om saken.
Jeg får sikkert fengselsstraff, men den verste straffen er skammen og det å ikke klare å tilgi seg selv.