Artig hypotese. Bare synd at den er fullstendig gal. I utrygge og ustabile samfunn får folk mange barn for å være sikker på at noen av de overlever, og befolkningsveksten totalt er gjerne eksplosiv. I trygge, stabile og rike samfunn venter man heller med å få barn til man er ferdig med utdannelsen og har startet karrieren sin, og fødselstallene i vesten er oftest godt under 2 barn per kvinne.

En stor krig kan få befolkningstallene til å midlertidig gå litt ned. Men den viktigste årsaken til denne effekten er ikke, som man kanskje skulle tro, at flere folk blir drept. Det blir de selvsagt, men sammenligna med den vanlige dødsraten er ikke effekten veldig markant. Derimot fødes det færre barn fordi alle mennene er ute i krigen. Det øyeblikket krigen er over kommer de hjem igjen og tar igjen det forsømte. Andre verdenskrig var således etterfulgt av den berømte babyboomen, og i en kort periode steg folketallet mye mer enn det gjorde rett før krigen. Med eller uten andre verdenskrig ville derfor befolkningstallet i USA ha vært omlag det samme på midten av femtitallet.

Så nei. Krig er ikke en nødvendig del av livet.