Etter å ha reflektert litt over egen innsats i trådstarten her, føler jeg et behov for å utdype litt. Jeg har en personlig regel jeg synes kan være lur å følge. Den går ut på at jeg prøver å unngå å skrive ting om andre mennesker jeg ikke ville sagt til dem face to face. Hadde jeg møtt Eggen ville jeg nok ordlagt meg litt anerledes enn jeg gjør i enkelte av formuleringene mine i innlegget. Så hvis du leser dette Elisabeth: jeg beklager for å ha vært i overkant ufin i mine karakteristikker av deg. Jeg ønsker å utdype det jeg mener på en litt mer anstendig måte. Men når sant skal sies, så mener jeg fortsatt i stor grad det jeg har skrevet, men jeg kunne nok med hell uttrykt meg på en litt mer anstendig måte.

Så. Jeg ser noen nevner at når legene svarer riktig på noen rimelig kjipe og tragiske helsetilstander så hoverer og jubler Eggen. Det er overhodet ikke noe jeg reagerer spesielt på. Dette er jo tross alt en konkurranse, og jeg forstår selvsagt at det er poengene, ikke skjebnene, hun bejubler. Dette har jeg absolutt ingen problemer med.

Det jeg derimot reagerer på ved Eggen er hvor lite hensyn til kollegaene sine hun tar. Hun insisterer på at det er hennes spørsmål som skal stilles og skyr ingen midler for å oppnå dette. Seriens natur innebærer ofte oppfølgingsspørsmål, og da er Eggen voldsom på å snakke i munnen på resten av laget sitt. Hun tar tilsynelatende lite hensyn til at de to andre legene har andre spesialfelt enn hun selv har og buser ofte ut med sine egne spørsmål, selv om ene eller begge de to andre åpenbart har bedre forutsetninger for å stille bedre spørsmål. Føler hun at hun kan konkludere med noe tar hun sjeldent hensyn til at de andre legene kanskje ikke nødvendigvis er enig. Dette overser hun likevel ofte galant og fortsetter videre på sin egen spekuleringsrekke. Man kan ofte se at de to andre legene reagerer med oppgitthet på denne uhøflige oppførselen.

Den enkelt-egenskapen jeg reagerer aller mest på er også den delen av oppførselen hennes jeg tror kan fortelle oss noe om at vi her kanskje har med en diagnoe å gjøre. (bear in mind hva det aktuelle progammet strengt tatt handler om. dette er innafor) La oss ta et eksempel:

Legene sitter i en sedvanlig utspørring av en pasient. Eggen er selvsagt i førersetet i utspørringen gjennom å være høylytt og å snakke i munnen på de andre. Etter x-antall spørsmål der de andre i liten grad har fått sluppet til blir hun stående litt fast. Hun er usikker på hva hun skal spørre om videre. De to andre legene, derimot, har fortsatt relevante spørsmål de febrilsk prøver å komme med. Ikke sjeldent kan man da oppleve at Eggen høylytt sitter og sier "øøøøøøhh, eeeeeh", mens hun prøver å addere tidligere svar i håp om å finne et nytt relevant spørsmål, fremfor å slippe til de to andre.

Dette er nok helt sikkert ikke bevisst, men en del av henne mener åpenbart at det er mer verdifullt at tiden brukes på hennes fundering fremfor å slippe til en av de andre legene som allerede prøver å få frem potensielt oppklarende spørsmål.



Sånn, PUH! Nå håper jeg krenkelsen Rosander var så uheldig å pådra seg på vegne av kjære Elisabeth bedret seg litt. Jeg takker samtidig Trilobites' oppfordringer til meg om å oftere dra på turer. Kanskje mener hen at jeg på disse turene vil klare å avstå fra å bivåne dette mesterverket av en familieunderholdning, og at det er derfor jeg bør unne meg en tur et sted. Hvem vet. Men hens diffuse henvisning til janteloven klarer jeg dessverre ikke lese stort ut av. Trilobite skal likevel ikke måtte bekymre seg for at undertegnede ikke er bevisst på lovens eksistens. Dens relevans i dette henseende, derimot...

For eventuelle andre håper jeg dette innlegget var litt mer oppklarende med hensyn til hva det er jeg reagerer på ved denne merkverdige kvinnen.

Og til deg, Elisabeth: jeg skjønner at jeg kanskje er i overkant opptatt av dette herre her. Hva feiler det meg?