Et angrettskjema vil jo i sin natur uansett gi motsatt inntrykk ift. problemstillingen vi diskuterer.

Men vi har ikke bare kunder som er B2B, hva med russebusslogo, korps og idrettslag? De blir regnet som forbrukere? Det vi spør om er om ikke heller de har angrerett. Fordi slik vi oppfatter loven nå, er at ingen har angrerett uansett for denne type tjeneste, hverken næringsdrivende eller forbrukere.

MEN vi må allikevel opplyse om at det finnes en angrerett. Derfor heter også loven:

"Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven)"

Legg merke ved: "Lov om OPPLYSNINGSPLIKT"

altså alle som driver fjernsalg må opplyse om loven og for å opplyse om loven er det å legge ut angrefristskjema å regne som ett av kravene.

Dette er svært forvirrende og motstridende, spesielt ovenfor forbrukere.