At TS ikke ønsker å ta livet av noen, men bare driter såpass heftig i hvorvidt det likevel skjer at han velger å gjennomføre denne nedrige planen - det bikker vektskåla fra grov uaktsomhet til forsett i min bok. Men jeg kan ikke så mye om dette.

Jeg kjenner ikke til noen saker på det - men det er ikke utenkelig. Straffeloven operer med en forsettstype som kalles dolus eventualis, eller innvilgesesforsett på norsk. Det er en mellomting mellom «skikkelig» forsett og uaktsomhet. Lett oppsummert har man ikke ønsket utfallet (her at de skal dø), men vurdert muligheten og kommet til at det er greit om de gjør det. Noe man har vist med å gjøre handlingen (selge drit, uten å si fra og med viten om at det et dødelig drit).

Mest sannsynlig blir det uaktsomhet det blir dømt etter dog.