Denne tråden er som å være i hodet mitt Det er så mange usikkerheter og konsekvensene av å ta feil valg kan prege meg i lang tid fremover. Da jeg opprettet tråden var jeg langt nede, men er nå på vei opp igjen. Jeg blir som et helt annet menneske fra dag til dag, fra morgen til kveld. I dag synes jeg at å gi opp lappen og kapitulere til psykiatrien er det lureste. Imorgen er jeg frisk og rask og sola skinner, skal aldri gi opp lappen for å få en stempel i pannen og en neve med piller som er 0,3 % mer effektive enn placebo. Overmorgen vil jeg droppe alt, kjøre til et annet land og bo i bilen mens jeg søker jobber. Overalt jeg ser er store utfordringer (ja, syt og bæs). Enkelte dager er jeg på toppen av de, motivasjonen blomstrer, jeg ser ned på folk som ikke takler livets motgang. Andre dager er jeg nummen og "nøytral". Nå i vintermørke kryper selvmordstanker inn og ut. Jeg føler meg fanget, forvirret og delvis håpløs.

Entropi: Sykemelding i den jobben jeg har nå er uaktuell, selv om den er lovpålagt. Arbeidsmiljøet er giftig, preget av baksnakking og intriger (eller så er det mitt paranoide hode som krydrer opp hverdagen), med mye sosial omgang. Tror nok at mange av mine plager kunne ha blitt bedre hvis denne jobben var ute av bildet. Men jeg er dessverre nødt til å ha mat og tak over hodet

Benyttet tråden til å lufte litt ut, beklager for syting. Tror kanskje at jeg burde slutte i jobben, slutte med hasj og søke behandling etter tre måneder, da er jeg sikker på å være ren. Kanskje hodet faller på plass ila abstinensmåneder, eller så faller den helt av.