Da sier du jo implisitt at kjønn ikke er en relevant årsak. For det er jo årsaken til problemet som må adresseres. Visst finnes det folk som er bremset i arbeidslivet av andre grunner, og visst finnes det tangeringer mellom dem. Men hvis kjønn er en årsak, så er det verdt å diskutere hva man kan gjøre med det. Som jeg har forklart i mitt første innlegg, så mener jeg det er sånn at kvinner har en ulempe i den grad arbeidslivet ikke er innrettet for å kombineres med omsorgsoppgaver, og at organiseringen i familien påvirkes av og påvirker dette. Menn har tilsvarende en ulempe på hjemmebane, selv om det ikke slår ut like målbart som lønn. Det handler altså ikke om kampen for å få bli sentralbanksjef, men om kampen for å kunne realisere seg selv i det vanlige arbeids- og familielivet. Hvis du mener det ikke er et reelt problem, så adresser det. Hvis du mener det er et reelt problem, men at det er uviktig og at man heller burde diskutert noe annet, så start en ny tråd om det.