Og hvordan man deler inn har mye å si for om/hvor man finner forskjell. Av den grunn må en også stille seg spørsmålet: er lønnsforskjellen idag bunnet i diskriminering eller forskjeller vi ville fått uansett utvalg? Det er tross alt mer bemerkelsesverdig om to grupper i demografien er identiske, enn om det er en minimal forskjell(sikter her til nevnte 4% forskjell dersom man tok flere faktorer med).

For å ta det typiske eksempelet, så ser man på befolkningsnivå en forskjell på IQ mellom ulike hudfarger - men forskjellene innad i gruppene er mye større enn differansen mellom de. Sånn er det bare, og de fleste med kranium uten bruddskader vet at dette ikke sier noe for menneskeverdet. Konseptuelt kan vi få samme argumentet om vi deler på kjønn og lønn - altså at forskjellene ikke er signifikante nok til at det egentlig forteller oss noe.

Momentet med spredning i gruppene trekker de også inn i artikkelen Vargas' linket til, og bruker medianlønnen istedenfor, da det reduserer spredningsproblemet, men fjerner det ikke. I så måte hadde det vært mer interessant å dele befolkningen på hvem som har mest av barneomsorgen - og se på hvilken måte det slo ut på lønn. Summa summarum tror jeg du var inne på det i ditt første innlegg, og at det i stor grad er der forklaringen ligger. Og hvis den gjør det - kan en stille seg spørsmålet om hva som er mest verdt i livet, å tjene grunkene eller være med familien. Det får hver og en bestemme selv, men skal vi tro en sykepleier som jobbet med døende:
kilde