Jeg er med i Lar, og jeg har stått på benzodiazepiner av ymse slag siden jeg var 17 -

for noen måneder siden fikk min gamle fastlege et truende brev av lar-lege, og jeg ble bråseponert på både Lyrica, Apodorm og Xanor - alle vet at slik skal ikke bråstoppes, og det skjer fordi....

Heldigvis er jeg såpass ressurssterk narkoman at jeg gikk all in for å fighte så jeg fikk tilbake de beroligende, bytta fastlege og sa bare på første timen

"Jeg har spist benz i 20 år, jeg har tilnærma *null* interesse av å seponere, fordi jeg vet jeg blir å ha det ille i opptil et par år. Dessuten har jeg null misbruks-adferd med benzodiazepiner, ei heller stadig økende bruk - og etter min mening går det ihvertfall ikke an å "ruse" seg på benz siden det bare betyr "blackout".

Jeg vet jeg er avhengig - jeg var bare 17 da jeg skjønte "lavdoseavhengighet = livskvalitet" - og hadde jeg holdt kjeft om "L A R" ville jeg gått ut derfra med en pakke Blabla.

Istedet måtte jeg ha med den nye lar-legen til den nye fastlegen, så lar-legen kunne si "det er greit, han kan få valium" og vipps hadde jeg 50 Valium. Jeg spurte bare etter "minstepakning" både for å være, men også spille flink gutt - men han lo bare og sa "vi finner da fort ut hvis du ikke klarer å holde deg til de 50...."

Så ja, man kan gå rett til legen og spørre om nøyaktig det man føler for, men da bør du jaggumeg kunne diagnosene for å få det ut, samt ha en sabla fin historie på hvorfor du ikke kan ta inot *alt legen vil prøve ut på deg lenge før valium*

Faren min på 60 plaaages serr med å få it 25x10mg sobril hos sin fastlege - mens jeg "må bare" bruke litt tid med legene for å få "vilja mi"- og jeg tar ikke ut mer enn jeg "trenger", jeg har ikke noe "mål" om at 50 skal bli til 100 - jeg vet meget godt hva "toleranse" er, og siden halveringstiden på diaz er så latterlig lang - så kan jeg spise to i uka og likevel unngå angatanfall - så det synes jeg er leit ; for det er faktisk bruk for benzodiazepiner - men "avhengighet" skremmer veldig mange unge leger, så om noen skal "fiske" meds ; Ha en lege som har levd noen år og som vet at "er ikke alle som får en minstepakning diaz som selger ræva si for et brett riv et halvt år senere pga. avhengighet"


Obs ! Det å spørre etter en medisin konkret, er også et såkalt "faresignal" som leger/sekretærer er meget obs på - om man kjører "skulle hatt en hundrepakning valium siden den bare finnes i 25pakninger og 100pakninger, og det blir for dyrt å kjøpe 2x25-pakninger", daaaa blir det nok nei siden man både har ;
1. Spurt etter konkret b-preparat.
2. Vist at man kjenner litt for godt til pakninger/størrelser/priser
3. Og med "...for dyrt"-uttalelelsen er man da enda mer risky siden videresalg da er plausibelt.