TS her igjen. Siden jeg skrev i tidligere post at jeg kunne utdype litt hvordan programmet har vært, så kommer en slik oppdatering her.
Jeg skriver ikke eksakte datoer da jeg ønsker å anonymisere meg selv, og landsdelen der det ble gjennomført.
Verdt å merke seg at hele gjennomføringen skjedde midt under koronapandemien, og at det derfor normalt ikke er slik programmet gjennomføres, det har naturligvis blitt veldig amputert sammenlignet med vanlig. Men, det var nå slik det var for meg. Mange av samtalene ble gjennomført pr telefon f.eks, normalt møter man ved kontoret.

Siste halvdel av 2019: Lovbruddet begås, alkoholpåvirket bilkjøring.
Tre uker etter: Inne til formelt politiavhør. Legger alle kort på bordet og legger meg helt flat og innrømmer alt.
3-4 mnd etter lovbruddet: Innkalles til Friomsorgen for personundersøkelse, da jeg har ønsket meg program mot ruspåvirket kjøring i avhør, samt at jeg hadde alkoholproblemer på tidspunktet. En personundersøkelse er egentlig et eneste langt intervju, der dem spør om alt mulig. Alt fra jobb, utdanning, inntekt, familieforhold, sosialt, gjeld, ditten og datten.
ca 3 uker etter personundersøkelse: Mottar telefon om at jeg er funnet egnet til å delta i programmet, saken oversendes rettssystemet.
To måneder senere, ca 6 mnd etter lovbruddet: Tilståelsesdom i tingretten, dommen foregår med videosamtale. Alt er over på ca 20 minutter, og jeg dømmes til program mot ruspåvirket kjøring samt bot.

Da er systemet med domfellelse over, og straffen skal gjennomføres.

ca to måneder etter rettssaken: Innkalles til friomsorgen for oppstart / iverksettelse. Møter opp på deres kontor, er der i ca 1,5 time. Det er mest kaffedrikking og informasjon om programmet videre, samt "bli kjent" med personen som skal være min kontaktperson / veileder. Nå nærmer det seg ferieavvikling, slik at det blir litt rolig på denne fronten en stund, får jeg informasjon om.
En måned etter oppstart: Deltar på en såkalt kartleggingssamtale. Den er fullt frivillig, men for å vise goodwill blir jeg med på den, hvis ikke hadde jeg uansett måttet møte opp til en individuell samtale. De kartlegger her hvilke eventuelle behov jeg kan ha hjelp til under programmet. Jeg trenger ikke noe ekstra, men det kan være noen som trenger hjelp til å komme i gang med rusbehandling, gjeldsrådgivning, mangler sosialt nettverk etc. Ingenting ekstra trenger jeg så samtalen går greit, tar ca 1 time.
To uker senere: telefonsamtale, den varte i to minutter. Type :"Hei, hvordan går det, alt bra? OK snakkes!"
tre uker senere: fysisk oppmøte, var der ca 20 minutter. Mye det samme som pr telefon, hvordan går det osvosv...
to uker senere: samtale på ca 4-5 minutter pr telefon, også mest høflighetsfraser, litt informasjon om at selve gruppeundervisningsdelen blir utsatt inntil videre pga pandemien.
tre uker senere: Fysisk oppmøte på kontoret, var inne i 10 minutter. Igjen mest høflighetsfraser.
to uker senere: Telefonsamtale som varte 1 minutt.
To uker etter: Fysisk oppmøte på kontoret, inne ca en halvtime. Ikke noe særlig tema vi diskuterte denne gangen heller.
To uker senere: Et par minutter med telefonsamtale.
Tre uker senere: Et par minutter med telefonsamtale.
tre uker senere: Nå skulle egentlig gruppesamlingene startet, men får samtale om at de er utsatt, pga ny oppblussing av korona. Jeg skal få ytterligere beskjed, men får egentlig høre at gruppene ikke kommer til å foregå i sin vante form.
tre uker senere: telefonsamtale, får info om at gruppeundervisningen blir noe mer individuell og over Teams. Møter for en samtale på kontoret samme dag likevel da gruppen egentlig skulle startet denne dagen, og kjører en samtale. Er inne ca en time.
uken etter: "Gruppesamtale" over teams. trafikksikkerhet osv. Handler lite om promillekjøring men mest om trafikksikkerhet, litt sånn teorikurs-opplegg.
en uke senere: Ny teams-runde, denne gang med andre forelesere. SVV blant annet, snakket om prosessen med å få tilbake førerkortet osv. Litt informasjon om hvorfor straffenivået ligger der det ligger osv.
neste uke igjen: Møter opp fysisk, avslutter gruppesamlingen (som nå har vært ca 10 timer isteden for 20, og med bare to oppmøter). Avslutning og oppsummering.
tre uker etter: 2 minutters samtale
en måned etter: Kort telefonsamtale, og ferdig med gjennomføringen.

Kort fortalt har det vært en behagelig måte å gjennomføre straff på. Nå ble min gjennomføring veldig amputert pga pandemien, jeg har vel møtt opp fysisk bare 6-7 ganger faktisk. Jeg har opplevd systemet som fleksibelt og hyggelig, har ikke blitt møtt med en eneste pekefinger eller noe moralprating overhodet. Jeg har selv lagt vekt på å være ytterst samarbeidsvillig, hyggelig og imøtekommen, og har derfor fått meget korte samtaler. Tidspunktet for samtalene mine har også vært svært fleksible, jeg fikk møte opp på tidspunkter der det passet meg best og fikk selv bestemme når på dagen de kunne ringe for samtale. En gang passet det svært dårlig å med oppmøte, da fikk jeg utsatt til uka etter. Slik fleksibilitet tipper jeg ikke man får med slapp / dårlig oppførsel eller lignende.

Så kan man jo spørre, hva sitter jeg igjen med etter gjennomføringen, så amputert som den ble? Jeg må være ærlig å si svææært lite faktisk. Ingenting, egentlig. Men, jeg hadde straffen hengende over meg i 10 mnd istedenfor 21 dager, og det i seg selv gjør at man får tid til å reflektere, fremfor å bare luffe rundt hjemme med fotlenke i 3 uker. Fotlenka er sikkert på mange måter en mer effektiv form for soning, og også "skånsom" slik sett, og mye raskere. Men med dette slipper man sånt, og alt i alt har det vært en positiv opplevelse. Ingenting å grue seg til.
Jeg hadde sikkert hatt et annet inntrykk dersom jeg MÅTTE møtt oppfysisk to ganger pr mnd pluss undervisningsdelen, da hadde det vært mye mer krevende. Siden betyr det nok også hvor du bor i forhold til kontoret dems, bor man midt i byen og kan ta t-banen er det ikke noe stress uansett, bor man på bygda i ett av våre nordligste fylker kan det plutselig ta hele dagen bare for å møte opp på kontoret dems, hvis det i heletatt går offentlig transport dit... Man bør derfor se an hele situasjonen før man samtykker til gjennomføring, og man bør være motivert. 10 måneders straffegjennomføring er LANG tid sammenlignet med å være hjemme med fotlenke i 3 uker (Man har jo også permisjoner med fotlenke for handling osv).

Så, se an situasjonen din dersom du er egnet for denne straffegjennomføringen, og tenk deg godt om. Det føles enkelt å slippe alle former for soning, men det trenger ikke være så enkelt likevel.