Var litt redd for å dø i begynnelsen, ja. Spesielt når det kom til nye stoffer. Men nå vet jeg hvilke grenser man bør holde seg innafor når det gjelder de fleste rusmidler. Redd for å bli avhengig var jeg aldri, tenkte at "det skjer ikke meg". Men joda, nå er jeg avhengig av benzodiazepiner.

Første gangen jeg tok "narkotika" var når jeg var 15-16 år, i farmors medisinskap som hun brukte som sovepiller. Det var ett benzodiazepin som heter Flunitrazepam, nesten som Rohypnol. Veldig sterk benzo.
Visste ikke at man kunne ruse seg på de engang, tok bare en fordi jeg hadde problemer med å sove. Men istedenfor å bli trøtt kom det plutselig en enorm følelse av velvære over meg som jeg ikke kan beskrive med ord, og for første gangen i mitt liv følte jeg meg normal...Og slik begynte min ruskarriere.

Drittunge som jeg den gang var begynte jeg å ta flere og flere piller, før jeg fikk tak i kontakter som kunne skaffe nesten tilsvarende.