Har ingen problemer med at Hermansen bruker sin ytringsfrihet. Problemet er først og fremst at han bruker denne til å spre ideer og overbevisninger som enkelt, tydelig og solid er motbevist. Jeg har problemer med at han generaliserer en hel minoritet på bakgrunn av litt shady begrunnelser som enkelt kan spores til de samme kilder som inspirerte Utøya-terroristen.

Hovedproblemet er likevel at en person som har så grunnleggende mangel på forståelse og aksept for religionsfrihet skal sutre over at han blir funnet uegnet til å bedrive opplæring i samfunnsfag. I håp om å få litt fyr i denne tråden valgte jeg litt brannfakler, og det funka nesten. Desverre kom det to opplyste debatterende (Deezire og Myox.).

Kanskje fordi denne type skrikerier fra det ytterste anti-islamistiske tøysehøyre om hvor utsatt ytringsfriheten er, blir så grundig og gjennomført begravet av sannheter.

Islam er ikke en "politisk ideologi" på noen annen måte enn den katolske kirke. Det er i overkant av en milliard muslimer iblant oss her på kloden, og det vil for de fleste opplyste mennesker være grovt urettferdig å dømme de 990 millionene som faktisk tror på essensen i religionen (som oppsiktsvekkende nok er fryktelig lik vår egen "kristne kulturarv").

Men - spom Deezire sier - skal dommerne i rettsvesenet være politisk aktive, eller høylydte stemmer i samfunnsdebatten? Her sier jeg både ja og nei. Igjennom sin posisjon som demokratiets siste voktere er de faktisk en stemme i form av den funksjonen de driver med, og de trenger derfor ikke å "nedlate" seg til politikk. De tolker, dømmer og forstår de lovene de folkevalgte finner frem til. Når det gjelder lærerne, skal vi akseptere at lærere fronter holdinger som virker eksluderende på store deler av befolkningen?

NEI. Når du virker som lærer hvor en tredjedel av elevene har den bakgrunnen du fordømmer, da mister du absolutt all autoritet og troverdighet som lærer. Men han kan jo gjøre masse annet, denne Hermansen. Men å være lærer i den offentlige skolen synes jeg altså ikke han skal være.