Det er flott å se at du har lagt de opprinnelige konspirasjonsteoriene på hylla. Men om du ønsker å moralsk bebreide Vesten for noe bidrag her, så holder ikke dette.

Ville situasjonen vært markant bedre om USA ikke hadde forsøkt å støtte sekulære grupper? Er det sannsynlig at de uheldige følgene stort sett var uflaks, slik at strategien i seg selv egentlig er god? Var det på forhånd overhengende sannsynlig at dette ikke ville fungere, og burde USA visst dette? Og ikke minst, hadde de alternative handlemåtene hatt vesentlig større sjanse for å lykkes og burde USA visst dette på forhånd?

Alternativene de sto ovenfor var: 1) ikke gjør noenting; 2) gi aktiv støtte til deler av opposisjonen; og 3) gå aktivt inn i krigen selv.

Når du bare sier at jihadister fikk tak i noen av våpnene, derfor handlet USA dumt, begår du minst to tankefeil: historikerens feilslutning og at du glemmer å ta hensyn til de kontrafaktiske alternativenes sannsynlige konsekvenser.

Det er litt for smalt grunnlag å konkludere på. For det første er Steinmeiers utsagn en transkripsjon fra en pressekonferanse hvor hele det relevante utsagnet er: "I strongly welcome the fact – and we’ve had reports here in Germany – about the growing military engagement of Russia in the region. I welcome the fact thus that you, dear John, have talked to Sergey Lavrov, the Russian foreign minister, and that a minimum exchange of information is provided for without that exchange of information necessarily leading to the adopting of a common position."

På grunn av at setningene er noe oppstykket, er det vanskelig å vite om Steinmeier er glad for russisk militær innblanding eller for Kerrys samtaler med Sergey Lavrov. Om det så skulle være førstnevnte, er det fint lite som tyder på at Tyskland vil støtte en russisk innsats for å styrke Assads posisjon hvor de også bomber moderate og sekulære grupper, som er det USA er legitimt bekymret for – og det er nettopp en russisk militær innsats for å styrke Assad Kerry uttaler seg om i den andre artikkelen.