Jeg snakker ikke om mange i USA. Jeg snakker om en bred offentlig debatt som foregikk mer eller mindre over hele den vestlige verden. Det hadde neppe vært en slik debatt om det hersket bred enighet om at FSA var neglisjerbare – altså så få i antallet at de ikke hadde noen som helst reell mulighet til å påvirke situasjonen i noen retning. Hadde de vært neglisjerbare, hadde støtten til dem heller ikke medført den faren du hevder den gjorde, med mindre våpenstøttens omfang var helt hinsides ute av alle proporsjoner.

Og til opplysning har FSA fortsatt mellom 45 000 og 60 000 krigere.

Jihadistene og FSA har samme fiende, så at FSA anser det som taktisk å bidra mot Assads styrker i en kamp om et Assad-styrt område, betyr ikke at FSA er jihadister i fåreklær.

At noen krigere lar seg friste av jihadistenes sak og fremgang betyr selvsagt ikke at hele FSA egentlig er jihadister. Og at FSA er allierte med enkelte islamistiske grupper, som Islamsk front, betyr ikke at FSA deler deres ideologi – akkurat som USA ikke deler Saudi Arabias ideologi om absolutt monarki og islamistisk teokrati som den optimale styreform selv om de bomber IS sammen. Lite hadde vært bedre enn om det fantes en stor lokal gruppe sekulære humanister som var mektige nok til alene å bekjempe Assad, IS, Nusrafronten og alle andre antidemokratiske elementer, men dette er ikke virkeligheten. Allianser må inngås, og man må forsøke å velge det minste onde.

Jeg påstår ikke at å støtte FSA er den beste mulige vestlige reaksjon på krigen, men det er direkte tullete å si at FSA var neglisjerbare, at taktikken var åpenbart dømt til å feile eller at noe av dette viser at USA ønsket fremveksten til IS.

Nei, han uttaler seg strengt tatt ikke kryptisk i det hele tatt, og tolkningen din er helt urimelig. At "islamistisk kaos" var villet, går som sagt stikk i strid med rapporten både de og du omtaler.

Dersom du mener "islamistisk kaos" var en konsekvens av amerikanske beslutninger har du en jobb foran deg. Hvilke beslutninger, og hvordan? Er konsekvensene en følge av skjødesløshet, eller var det uheldige utfall av i utgangspunktet fornuftige beslutninger og gode intensjoner? Hvordan burde de heller handlet? Våpenstøtten til FSA alene har jo helt klart ikke skylden for IS' fremgang. At IS har fått tak i deler av våpnene er jo helt klart uheldig, men for at de skulle klare det måtte de allerede være en betydelig maktfaktor. Mesteparten av IS' ressurser kommer fra olje, beskatning og krigsbytte, og mange av våpnene har blitt tatt etter sammentreff med den irakiske hæren.

Rapporten sier, litt mer nøytralt formulert, at opposisjonens støttespillere (hvor det etter alt å dømme siktes i hovedsak til Tyrkia og Gulfstatene) ønsket en separat (sunni-) islamistisk småstat innenfor Syrias grenser for å legge press på Assad. Den fortsetter med å si at dette er en svært risikabel situasjon som har potensiale for å destabilisere området, styrke terroristgrupper og ødelegge mye av det USA har gjort i Irak, noe de tydelig uttrykker som uønsket ("dire consequences", "grave danger in regards to unifying Iraq and the protection of its territory").

Det er altså tydelig at du trenger å revurdere saken din og hva du egentlig sitter igjen med. USA ønsket ikke opprettelsen av en islamistisk stat a la IS – de anså det tvert imot som en trussel med potensiale for store ødeleggelser. Så jeg ser egentlig ikke at noen av de opprinnelige påstandene dine har overlevd diskusjonen.