Ja, du leste rett;
http://thelettervsixtim.es/images/vgif_simple.gif

VVVVVV (the letter V six times) er et throwback platformspill der du spiller som karakteren Captain Veridian. Romskipet ditt krasjer, og alle evakueres igjennom en teleportør. Det som er kjipt er at alle på skipet ditt evakueres til forskjellige plasser, og du er nå einsam i midten av ingensteds, rettere sagt dimensjon VVVVVV. Du må finne dine skipskamerater, samt finne ut hva som forårsaket kollisjonen. Så ut bærer det, på jakt etter Violet, Vitellary, Vermillion, Verdigris, og Victoria.

Noe av det som gir spillet sin sjarm er den grafiske stilen. Spillet åpner ganske enkelt med en C64 loadscreen, og det setter vel egentlig standarden.

Den andre tingen som definerer spillet, er at i motsetning til tradisjonelle platformspill, så kan du ikke hoppe. Jess, du leste rett igjen, ingen hopping. Noe annet som kanskje kan virke sprøtt, er at det ikke er noen unlockables, i alle fall ikke i den tradisjonelle betydningen av ordet. Det eneste som forhindrer deg i å klare et område er dine egne ferdigheter, ikke noe "her må du ha rocketlauncher, og her må du ha granater". Alt er tilgjenglig, og i god oldskool-stil kommer det hele med et kart som ofte sett i Metroid (og i nyere tid Shadow Complex)

Dette høres kanskje litt rart ut, men det er en evne Veridian faktisk har, og det er å snu tyngdekraften på hodet. Opp blir til ned, og du faller stadig feil vei i dette spillet. Etter hvert som utfordringene blir vanskeligere, er det både stålnerver, stålkontroll og samtidig en hel haug med gode gamle prøv-og-feil-teknikker som kommer til å få deg igjennom samtlige, vel, umulige platformsekvenser. Du respawner med en gang du dør ved siste checkpoint, og de er raust spredt absolutt overalt (og du kommer til å trenge de).

Soundtracket virker også herlig kjent, produsert av En Eller Annen Svenske (tm) som tydeligvis kan lage chiptunes. Hvert av de små rommene du er i har navn, og navnene vises på bunnen av skjermen. Det er som regel småsarkastiske hint eller referansiell humor, og noen ganger kan de hjelpe deg å klare oppgavene. For eksempel er rommet "free your mind" tilsynelatende enkelt, mens det etter er klin umulig. Om du derimot bare holder høyre fra og med starten på plattformsekvensen, spretter du i mellom hindre elegant, og lander "trygt" på andre siden.

Jeg tror jeg har skrevet nok, og om du føler for å sjekke det ut så ligger det en flashdemo på Kongregate, og den er i alle fall verdt å sjekke ut. Ting som ikke er i demoen er autoscrollende sekvenser der du virkelig får det travelt, og en del annet snadder som rett og slett er helt bananas.

Jeg gir spillet karakter (fem! det er nesten en hel sixpack), dog foreslår jeg at du holder deg unna pilsen og holdet tunga jævlig rett i munnen når du kommer på de senere banene. Jeg døde 800 ganger på rett under to timer før jeg kom meg i mål.

Anbefalles på det sterkeste!