Kjære Freaks

Jeg er igang med å outline en fortelling om en outsider som havner i fengsel pga. stoffbruk/salg og som dermed mister de holdepunktene han hadde i livet, som jobb og sosial status i et lite samfunn. Målet er en historie som beskriver den opplevelsen og utviklingen som det har blitt fortalt om ifm. rusreformdebatten, om hvordan straff og utenforskap gjør alt værre for rusbrukeren og samfunnet. Jeg vil prøve skrive en fortelling hvor man som tilskuer kan føle med på dette. Dette skal ikke nødvendigvis foregå i nyere tid, så historier fra de siste 30 årene er relevante.

Jeg håper at dette er det rigtige forumet for å få noen forskjellige erfaringer og perspektiver fra folk som selv har vært i denne situasjonen?

Mange av de spørsmålene jeg trenger hjelp til å besvare er veldig konkrete:
- Hvilke rutiner skal man gjennom når man ankommer et norsk fengsel? Hva ser man? hvem snakker man med? hva skal man gjøre? Hva blir sagt, hvor og av hvem?
- Hvilken utvikling gjennomgår folk i løpet av en kortere fengselsstraff, f.eks 2-3 måneder? Hvordan vil en slik straff forløpe? Vil man f.eks sone første del av straffen i fengsel og så på en annen måte etterpå?
- Hvilke omstendigheter skal til for at man må inn å sone noen måneder for et mindre hasjbeslag på 1-200 gram. Hvis man for eksempel nekter å erkjenne seg skyldig og i det hele tatt viser seg fra en dårlig og lite angrende/samarbeidsvillig side?

Andre spørsmål vil være mere basert i følelsesmessig erfaring. Hvordan det oppleves å være stemplet som kriminell når man ikke føler man har gjort noen fortred? Hvordan det oppleves å begynne å innta en tildelt rolle som kriminell og værende utenfor samfunnet?

Takk til dere som har lest mine spørsmål. Håper noen vil delta med innsiktsfulle svar.

Hilsen en som skriver