Ærlig talt vet jeg ikke heeelt hvordan dagen er.. Sliter med gjentagende perioder med total insomnia.. Og familien min tror jeg har skikkelig rusproblemer fordi de da har møtt meg når jeg er kanskje 3-4 dager (er våken i opp til 5-6 dager med alt fra 1 time til 0 søvn) og da er man jo allerede begynt å bli ganske mentalt redusert kan du si.

Mønsteret for min insomnia er ut av det blå får jeg plutslig ikke sove før jeg rett og slett er så kaputt i kropp og sjel at jeg rett og slett mister bevisstheten av naturlige årsaker. Så sover jeg normalt i noen uker, så er det på'n igjen.

Nå sitter jeg på dag 5 hvor de siste dagene har bestått av mellom 1 og 0 timer søvn, jeg TROR jeg sov en time på morgenen idag.. Jeg hallusinerer ikke så kan da konkludere med at jeg har sovet i løpet av de siste 72 timene. Men de sa nå at hvis jeg ikke legger meg inn på avrusning så er jeg unønsket... Er det ikke gøy når min største lidelse i dems øyne er noe jeg velger?

Men er så følsesmessig nummen akkuratt nå, at jeg ikke vet hvordan jeg har det. Men men, man får vel bare seile sin egen sjø da.. Født alene, dør alene hvorfor ikke leve alene right? *oppgitt selvironisk latter* Her er reaksjonen man får fordi man er åpen og ærlig og forteller om sine mentale struggles og de av familie blir kraftig bagatelisert fordi de har tydeligvis null peiling på hvor idiot man blir i huet når det skorter kraftig på søvnen..

Er sliten, lei, skuffa, oppgitt litt sint kanskje? Men mest av alt så er jeg bare fryktelig såra.