16. april i år undertegnet den norske regjeringen en militæravtale med USA om at det
på flyplassene Rygge, Sola og Evenes samt marinebasen Ramsund skal kunne bygges ut
militære installasjoner og forhåndslagres våpen og materiell for tilstedeværende amerikanske soldater.

Utenriksminister Eriksen Søreide og forsvarsminister Bakke-Jensen, som undertegnet avtalen
på regjeringens vegne, har begge uttalt at innholdet i avtalen ikke fører til noen endringer
i norsk utenrikspolitikk eller i den selvpålagte basepolitikken som regjeringen Gerhardsen
vedtok i 1949 for å berolige sovjetrussiske myndigheter.

Den såkalte baseerklæringen var et svar fra regjeringen Gerhardsen på en henvendelse
fra den sovjetrussiske regjeringen datert 30.01.49. Bakgrunnen for henvendelsen var at
forhandlingene mellom Norge, Sverige og Danmark om et nordisk forsvarsforbund var i ferd med
å avsluttes uten resultat, og at Norge nå vurderte å slutte seg til Atlanterhavspakten (NATO).

Norge tok baseerklæringen med seg da landet gikk med i NATO 04.04.49,
og i 1952 avviste Stortinget med henvisning til erklæringen et amerikansk
ønske om å plassere 75 jagerbombefly og 3.000 soldater på en flyplass i Vestfold.