Kjipt å miste en god kompis til rus, særlig nå når du kunne trengt at han stilte opp selv. Det kjipe med rus er at for å komme seg ut av det må han være 100% innstilt på, og klar for det selv. Det virker ikke som dette er tilfellet, og det å gjentatte ganger skulle forholde seg til og støtte en som har en veldig ruspåvirket oppførsel er mer eller mindre håpløst. Du nevner at han er aggressiv på vors med gutta, bare det å akseptere en sånn oppførsel er vanskelig nok i seg selv.

Hadde du vært ved dine fulle fem ville jeg anbefalt deg å stå i kampen sammen med han - han kunne trengt en kamerat med god innflytelse. Men faktum er at du faller i biter selv, og da er det every man for himself. Ta på di egen oksygenmaske før du hjelper andre. Du må rett og slett etterlate han i det og håpe han kommer på riktig spor selv - de aller fleste gjør faktisk det. Jobb med deg selv og det du sliter med, så er du kanskje senere rustet til å hjelpe kompisen din dersom han ikke bedrer seg.

Og du skal ikke føle deg dritt for det. Du burde være din første prioritet i livet, og akkurat nå trenger du deg selv så mye at det er helt forståelig at du ikke har kapasitet til å stille opp for en som krever så mye som det kompisen din gjør nå.

Lykke til!