Sitat av
oslo93
Det hørtes kjent ut, til en viss grad ivertfall..
Litt om meg: uføretrygdet grunnet en skade, flyttet fra hjembyen, kjenner ingen i denne byen (bodd her i 1år) trives best alene, unngår sosiale situasjoner pga redd for å bli såret/hakket på, veldig veldig følsom for konfrontasjon/konflikter, om noen vil være venn med meg skjønner jeg ikke hvorfor.. alltid sett på meg selv som mindreverdig og er cool med det, har blitt nye normalen
Er dette noe jeg kansje burde sjekke nærmere på? Dagene består av 0 sosial kontakt
Det burde du ha sjekket nærmere ja, men samtidig skjønner jeg ikke helt vitsen. Jeg fikk diagnosen for 6 år siden, og eneste det har hjulpet meg med, er å "forstå meg selv" litt bedre. Jeg fikk "råd" om å ta imot kritikk på en annen måte, og det å skjønne at folk likte meg for "dumme jokes" og slikt, men det blir jo ikke kurert.
Jeg er fortsatt veldig "var" over hvem jeg er, og at jeg helst vil unngå prat med folk, om jeg kan. Dette er ikke noe som kan medisineres bort. Det er en personlighet.
Men som sagt: for meg hjalp det å komme meg inn i 100% jobb, som omhandler kontakt med mennesker dagen lang. 20 kollegaer, enda flere pasienter. For hver dag som går, skjønner du hva folk prater om, og får trening i det sosiale.