Jeg må nesten fortelle historien min for at dere skal forstå spørsmålet mitt. Jeg er 32 år gammel og har en kjæreste som røyker weed og tar mdma. Dere tenker sikkert, ok.. og problemet er?

For mange år siden når jeg var student var jeg alltid hun som røykte weed med gutta, jeg prøvde mdma, extacy, cola, sopp, valium (for rus) og hasj. Jeg fryktet ingenting og var den mest avslappede personen du kan tenke deg. Jeg brukte aldri noe av dette ofte. Jeg røyket weed ca 1 gang i uken. Men en dag så smalt det. Jeg blandet flere av substansene og det smalt skikkelig. Jeg begynte å hallusinere kraftig, jeg fikk angst, fryktet for at jeg var blitt gal, gråt og hadde mitt livs verste opplevelse jeg ikke ville unnet min verste fiende. Dette varte i et par timer og jeg trodde jeg kom til å være permanent gal. Etter dette våknet jeg og hadde panikkangst. Jeg fikk sterke flashbacks og var like redd som den kvelden jeg fikk angst. Som et resultat av dette fikk jeg bekreftet av legen at jeg hadde fått diagnosen angstlidelse. Jeg klarte ikke bevege meg ut av døren uten at jeg fikk angst, jeg gråt mye og ble sterkt deprimert. Jeg følte livet var urettferdig for jeg hadde aldri opplevd at psyken min skulle ødelegge for meg. Jeg måtte gå på sterke sovemedisiner og klarte ikke å sove alene. Jeg ble et nervevrak og følte livet mitt var ødelagt. Jeg hadde en kjæreste på denne tiden som jeg var sammen med i et par år. Han røykte weed 1.-2 ganger i uken og var nysgjerrig på LSD. Han var forståelsesfull men ville ikke slutte for min skyld. Hver gang han røyket fikk jeg angst, selv om han ikke på samme sted som meg en gang. Jeg begynte å gråte og tanken på at han røyket skapte et hat i meg. Jeg begynte å hate alt av rusmidler og så ned på de som brukte det. Dette skapte store krangler mellom oss hvor jeg ofte fikk panikkangst, gråt i flere dager og ble tungt deprimert. Jeg dro til psykolog, men jeg følte ikke det hjalp. Forholdet tok slutt og jeg følte meg fri. Nå trengte jeg aldri å tenke på rusmidler igjen. Angsten stoppet delvis opp, men jeg har fortsatt angst hvis jeg spiser noe jeg ikke vet hva er, redd for at det kan gi meg hallusinasjoner, eller ta reseptbelagte legemidler, drikke drinker jeg ikke vet hva er eller spise/drikke hos mennesker som bruker rusmidler i panikk om at jeg skal få noe i meg. Med andre ord, helt loco.

Noen år etter bruddet så fant jeg en ny mann, han er snill, godhjertet, omtenksom og smart. Men han røyker weed 1-3 ganger i mnd som jeg vet om. Han bor ikke i samme land som meg men bor i et land der det er like vanlig å røyke som å ta seg et glass vin. Så han ser ikke noe galt i det. Han røyker for å slappe av og zome ut. Han tar mdma 3-4 ganger i året ca. Vi har datet veldig lenge, men vi har selvfølgelig hatt diskusjonen hvor han sa i forelskelsesperioden at han lett kunne gi opp weed for meg. Men etter noen måneder viste det seg at han ikke kunne dette allikevel. At han ikke ville. Men følelsene har blitt så sterke at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Selv om han bor i et annet land, så jeg ser han ikke så ofte, men vurderer å flytte til samme land, så blir jeg kvalm, blir deprimert og gråter mye pgr av dette. Jeg føler jeg er tilbake til der jeg ikke vil være og jeg blir så lei meg av tanken på at han ikke vil slutte for meg. At jeg ikke er viktig nok. Så jeg lurer på om jeg skal prøve weed igjen, at dette kanskje kan hjelpe med å endre synet, men kommer dette da til å gi meg angst igjen? Eller en psykose. Jeg er ekstremt redd og paranoid for psykose eller schizofreni. Jeg er så sint for at jeg ikke klarer å være cool about it. Skal jeg dumpe han? Finne meg en A4 fyr som ikke driver med dette? Eller skal jeg jobbe meg igjennom dette? Dette er jo egentlig en fyr jeg virkelig vil være med, men det plager meg innerst inne at han ikke kan gi det opp for meg. Men hva skal jeg gjøre.

Takk for at du leste igjennom og setter pris på alle gode tips og tilbakemeldinger <3