Har jobba hardt med dette de siste ukene, har vært på ulykkesstedet sikkert 100ganger. Har kasta roser på dagen og tent lys på kvelden, hver eneste gang jeg er der. Prøver og prate om det, men folk flest har ikke godt av å høre alt av detaljer, psykologen satt å grein når hu hørte virkeligheten av det jeg hadde sett og opplevd på ulykkesstedet

Men flashback'sa kommer fortsatt like jævli og setter meg fortsatt like jævli ut. Men nå er det ikke bare flashback'sa som er jævli, jeg har faenma blitt alkoholiker igjen av det her. Går en helflaske sprit om dagen nå.

Og så har jeg jo seff "ødelagt" ett par venner, som trudde de var klare for å stille opp å høre om de minuttene før blålys etatene kom, sekund for sekund

Men de sitter søvnløse nå, han ene er å kjøper piller hver eneste dag nå for og roe ned bildene han har fått i hode.

Så nå har jeg egentli bestemt meg for å bare holde helt kjeft om dette og begynne å fortelle en rosa versjon av ulykkesstedet istedefor den kullsvarte sannheten.