View Single Post
Tja, jeg fikk PTSD diagnosen da jeg var 21 år, men episoden som utløste det skjedde da jeg var 12, og jeg hadde slitt i årevis før jeg ble diagnosert. Jeg ble utsatt for ett overgrep av en som var 6 år eldre enn meg, og prøvde ikke å sloss meg ut av situasjonen, jeg frøs fullstendig.

Symptomene jeg opplevde som aller verst var skammen, skyldfølelsen (var overbevist om at det var min skyld), og ikke minst ett raseri uten sidestykke. Jeg var plaga av angst, konstante tanker om det som hadde skjedd, og ikke minst var jeg i mer eller mindre konstant fight/flight mode. Jeg ble også stadig trigga av ting som at noen hadde på seg samme parfymen han hadde på seg den gangen, at menn gikk bak meg på gata, og jeg fikk ett angstanfall jeg aldri har kjent makan til hverken før eller siden da de hadde trykt bilde av fyren på forsida av lokalavisa. Alle de tinga jeg har nevnt tidligere her gjorde jo relasjonene mine til andre folk rundt meg ganske vanskelig. Jeg sleit også med endel depresjon og med å sette grenser for andre i etterkant. Det blir litt vanskelig med grenser når de har blitt så til de grader tråkka over.

Det som er så fantastisk nå, det er at jeg er blitt helt frisk! Etter ca 3 år i terapi, først og fremst EMDR (Eye-movement desensitivation Reprocessing) har jeg ingen symptomer lengre. Det var jævlig tungt da vi jobba med det, jeg hadde iallefall ett år jeg ikke husker annet av enn at jeg lå i dagesvis i senga å gråt, og synes jeg var flink om jeg kom meg i dusjen. Så det er mulig, men det skal sies at det er enklere om man har «bare» ett enkeltstående traume. Det er vanskeligere om man f.eks har hatt en jævlig barndom med vold, rett og slett fordi det dermed blir mange flere episoder man må bearbeide.