Jeg syns ikke 2-4 uker er mye. Og som mange skriver er dette noe som kommer snikende. Det sies at alle har kontrollen helt til de mister den. Har selv kompleks PTSD, og fikk benzodiazepiner i svært ung alder. Det var rene helvete å slutte med! Noe så forferdelig har jeg ikke vært med på enn noe annet rusmiddel. Det er etter min mening så negative sider ved å ta piller at det stort sett ikke er verdt å ta dem med mindre det er helt nødvendig. Altså absolutt krise. Noen leger (spesielt den litt eldre generasjonen) skriver altfor lett ut diverse preparater. Etter min mening er det også for lite/feil informasjon om det som er essensielt. Jeg har selv opplevd til stadighet å måtte søke opp bestemte ting på egenhånd ettersom jeg ikke har fått tilstrekkelig med informasjon. Kan nevne at disse preparatene har en større effekt på psyken enn du selv tror. Føler at jeg nesten er blitt et annet menneske etter at jeg sluttet på disse greiene. Angsten kom tilbake med enda hardere kraft etter at jeg fikk toleranse, uansett. Fikk et veldig avstumpet følelsesliv, ble mer aggressiv og så videre. Det er nesten som å gå rundt i en tåke. Hukommelsen raser sammen som et hus bygd av kort.

Uansett, Det kan vise seg å være aktuelt med medikamenter som Antidepressiver (SSRI, SNRI), som et førstevalg. Pregabalin kan også ha effekt, men anbefales bare dersom antidepressiver ikke har hatt tilfredsstillende effekt. Benzodiazepiner bør unngås på grunn av stor fare for avhengighet. Jeg personlig ville oppsøkt lege og fått diagnosen bekreftet, i alle fall. Det blir litt feil å sitte på nettet for å lete etter mulige symptomer med hensikt å selvdiagnostisere. Hvis det var meningen at man skulle gjøre det ville jeg hatt kreft og ebola, garantert. Og ikke ta imot piller du har fått av en venn. Disse ble skrevet ut til vedkommende av en grunn! Det er ikke sikkert din fastlege er enig i dette valget. Kognitiv terapi har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet er noe av det jeg virkelig anbefaler deg å gjøre i hverdagen. Dette hjelper mer enn man skulle tro! Behandlingen innebærer øvelser i å bli klar over egne spenninger. I samarbeid med lege kan man hjelpes til å utvikle gode mestringsstrategier for ulike situasjoner. Dette hjelper på langsikt, og ikke som en midlertidig nødløsning slik som piller. Å komme seg til legen er uansett det første skrittet.

Lykke til!

Mvh
Lucy