Jeg er på rømmen og kan fint dele min historie og tanker rundt det om det er av interesse.

Grunnen til at jeg opprettholder livet i ett annet land istedenfor å ta straff og bli ferdig etc. er møte med dagens "system" som småbarnsfar. Og null håp om en ok fremtid i Norge.

Det ligger så mye feil informasjon om meg "inne" at det er umulig å stake ut en nogenlunde ok fremtid.

Jeg har vært i fengsel en gang tidligere og det frister ikke til gjentagelse. Jeg var ung den gangen og ble straffet veldig hardt. Det hjalp meg til å holde meg unna fengsler nå i snart 15 år men regner med at jeg må ta en straff til å skjerpe meg igjen.

Jeg merker noe paranoia innimellom men ikke så ille at jeg vil kalle meg syk av paranoide tanker.

Tankene og drømmer kan peile seg inn på å gjøre opp for seg og få kontakt med barna mine men så er det bare til å huske på hvordan møtet med forselige offentlige instanser har vært så legger jeg det raskt bort igjen.