I fjor sommer fikk jeg vite at vi skulle flytte utenbys, noe som jeg selv synes jeg taklet ganske greit. Jeg hadde da gått GK musikk og hadde helst sett for meg å fortsette på en musikklinje, men det fikk jeg ikke. Musikklinjene var fulle og det ble allmenn på meg. Gikk ut fra ungdomsskolen med ca. 5.2 i snitt, og etter GK hadde jeg 5 blank. Jeg gjorde de leksene jeg måtte, og ingenting mer, men det funket for meg.

Den første uken gikk fint, men så begynte det å rakne. Jeg passet ikke inn i "miljøet" på skolen jeg begynte på, noe som endte med mye ensomme friminutt og kjedsomhet (ganske stor kontrast fra hvordan det var i gammelklassen min). Fagene var kjedelige og lærerne var daffe. Hadde 2 dager og 4 timer fravær forrige skoleår, mens jeg på to måneder i Trondheim pådro meg 5 dager og rundt 10 timer.

Jeg fikk ingen nye venner og dro hjem ganske ofte for å møte de "gamle" vennene mine. På fritiden satt jeg på dataen hele tiden og kjedet rævva av meg, motivasjonen var på bunn og femmerne hadde blitt til toere og treere. Fraværet steg, og morgenene ble tyngre.

Humøret mitt sank, jeg ble dyster, tilbaketrukket og deprimert. Jeg trente tre ganger i uken, uten å bli noe mere arbeidsvillig av den grunn. Jeg hadde også kjæreste, men ble såpass "ødelagt" at dette ikke fungerte noe særlig lengre (det hadde vart en god stund i forveien).

Det var min kjære mor som skjønte at jeg ikke kunne fortsette slik. Hun ringte gammelskolen min og spurte om det var muligheter for meg å komme tilbake, noe som det var! Etter dette tok det bare to uker før jeg var tilbake i hjembyen min.

Jeg strålte opp som en sol. Spratt opp om morgenen og var alltid full av energi. Fikk stor interesse for de nye fagene, og tok lett igjen de andre i klassen. Lærerne var veldig snille mot meg, jeg fikk gratis bøker av de, og ALT fraværet mitt ble strøket ( 9 dager og 20 timer ).

Løsningen min var en radikal forandring, et miljøskifte. Vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av det jeg skriver, men det kan hende en forandring vil hjelpe. Jeg vet hvordan du har det, og det er ikke en situasjon jeg ønsker oppleve igjen! Håper du finner en løsning snarest Jeg er iallefall lykkeligere nå enn jeg har vært på lenge.

Lykke til! :-)