En intens og god bad-trip.

Dosering: 1,5g tørket copelandia

Allerede på doseringen går varssellampen for de som har testet copelandia og vet hvor hissig den er. Jeg visste hva jeg gikk til, og effekten ble ikke så langt unna det jeg forventet. Denne rapporten holder jeg kort og kategorisk.

Effekt på syn:
Jeg har ikke for vane å få mye visuals med øynene åpne. På copelandia merket jeg at synet ble både klart og uskarpt på en gang. Farger ble ekstremt klare, mens detaljer gjerne begynte å flyte rundt. Innendørs virket trangt og fiendtlig, utendørsområder ble ekstremt store. I tillegg fikk enkelte elementer noen helt enormt sære og sprø farger. Et ansikt i mørket så f.eks noe slikt ut. Hvis jeg lukket øynene så jeg fremdeles det samme som med øynene åpne, men formene begynte straks å flyte rundt og forandre seg til det jeg tenkte på der og da.

Effekt på tankegang:
Det er tankene som virkelig begynner å spinne for meg på sopp. Med 1,5g copelandia innabords hadde jeg så godt som ingen positive tanker på mange, mange timer. Jeg ble liggende på senga og surret tankene mine rundt lydene fra vifta i rommet. Jeg prøvde hardt og inderlig å tenke positivt, men alt ble overskygget av tanker om hvor jævlig det er her i verden. På dette tidspunktet lukket jeg knapt øynene for å blunke, da jeg hvertfall ville ha en link til den virkelige verden gjennom synet (selv så forstyrret det også var). Tanker om tortur, jævelskap og menneskelig ondskap raste rundt lenge, og jeg klarte ikke å tenke på ett eneste sted i verden med lykke. Så kom tanken om å ta sitt eget liv. Idèen gikk ut på at jeg kunne ta mitt eget liv for å slippe denne jævlige verdenen, men så slo det meg: Hva skjer når man dør? Forsvinner bevisstheten? Kommer man til et gudelig sted med enda mer tortur? Kommer man til et endeløst kjedelig vakuum av tomhet? Mange abstrakte tanker om å dø surret frem og tilbake i hodet mitt helt til jeg bestemte meg for at man garantert måtte bli gjenfødt hvis man dør. Jeg lukket øynene et sekund og så for meg selv bli gjenfødt som en fisk. Tankene surret enda mer, og jeg tenkte klart og tydelig at dette sugde noe for jævlig, siden jeg som fisk kom til å bli spist av en bjørn. Faens bjørner! Selv etter å ha satt på glad psytrance i rommet rettet tankene seg. Det var fremdeles bare jævelskap og angst som prøvde å grave seg inn i bevisstheten. Jeg begynte å få angst for å aldri komme ned. I edru tilstand vet jeg at dette er tull, man kommer alltid ned på et vis, men der og da var trippen såpass intens og uten indikasjon på at den skulle bli mildere. Jeg lå der og funderte på hvordan jeg etter hvert kanskje ble vant med at alt var fucked up.

Etter å ha ligget og tenkt en stund la jeg merke til at jeg og kompisen min klamret oss hardt til hverandre der vi lå i senga. Begge hadde tydeligvis vært like på bærtur til helvete. Rommet vi var i ble etter hvert befolket av andre mennesker, som jeg følte meg utrygg med uansett hvordan jeg kjente dem på forhånd eller uansett hvor snille de så ut. Kompisen min følte tilsvarende og vi bestemte oss for å gå ut og hjemover for å ta tankene av tankene våre.

For min egen del var det en bra trip selv om det der og da var en ganske heftig bad-trip. Vil advare folk mot å hive innpå for mye av denne soppen hvis de ikke vet hva de går til. Det jeg har fått skrevet ned her er dessverre bare en brøkdel av det som egentlig skjedde, men jeg håper det er en god indikasjon på hvor opphengt man fort kan bli i negative tanker. Copelandia i disse dosene er definitivt skumle saker og ikke for de som bare vil ha en kul og happy trip med masse halliser.