Jeg tror ærlig talt ikke de fleste er så ustabilt avhengig av hasj at det byr på farlige sjokkopplevelser for de sjelene som bestemmer seg for å gå cold turkey uten å trappe ned. Det er mulig det gjelder noen, men så alvorlig er det da ikke for de fleste?

Skjønner godt at tanken er vanskelig når man har sittet der og grodd mose en stund, men når man først har tatt skrittet (noe som for meg alltid har vært den vanskelige delen) er jo ikke resten noe stort problem. Det er litt kjedelig noen dager, også går det over, også begynner man å glede seg over nykterlivets underfundigheter.. Som å gjevnt over kunne huske hva det var du skulle når du kommer ned trappa. Sånne småting som gjør hverdagen litt bedre liksom.