Hvorfor jeg ikke kan ta imot behandling har jeg ikke skrevet her, og grunnene vil jo gjøre meg veldig lett å gjenkjenne. Poenget står ved lag: Jeg må klare å slutte, eller die tryin' som noen som fint sa det

Tusen takk <3 det var veldig fint å høre fra noen som har klart det!
Selvfølgelig ikke nice med sug fortsatt etter 1 år, men det er jo ikke noe nytt. Noen har det resten av livet. Det visste jeg før jeg begynte... med alt jeg har drevet med. Og vet så ubehagelig godt. Jeg har jo f. eks. også sug etter diverse ting jeg har sluttet med enda, selvom det meste av det er utrolig mye lenger enn 1 år siden.

Hva gjør du da? Hvorfor gir du ikke etter? Har du noe som betyr noe?

Jeg er dessverre alene om det ja. Tusen takk.
Gjerne skriv mer om du vil fortelle noe om hvordan du klarte det, hvordan det gikk, hva du sluttet på, hvor ille det ble eller noe som helst du evt. vil dele!

KJEMPESTOLT av deg <3 se der er du ute og kjemper på for at sånne som meg skal vite at det GÅR AN! Bare sånn som det så er du jo et kjempe-forbilde bare der. Hold ut! <3


PS: Må forresten bare spørre, dumt spørsmål, men "bra du har innsett at du vil slutte"... Uhm... Er det noe jeg skal ha innsett... Vet man ikke det fra begynnelsen av..?.. For hvis ikke er jeg kanskje ikke SÅ sikker på om jeg har... den fulle rekkevidden av... innsett... det. Jeg vet jeg MÅ, men jeg har jo ikke lyst. Ingen har vel lyst å gjøre ubehagelige ting. Men man må jo bare det. (hvorfor har de ikke den ape-emojien her)

Nei, siden jeg til og med har opprettet tråd her og greier tenker jeg at vi får prøve å gjøre litt alvor. Kanskje tar jeg det mer alvorlig hvis jeg skriver det her:

Når jeg er ferdig å røyke nå skal jeg lufte hunden, og da kjører jeg en nedtelling. For forskningens skyld: Er det litt artig å se hvor lang tid det tar før jeg blir virkelig uvel?! (Altså, jeg nevnte vel det, men jeg er/var jo veldig syk fra før av når jeg begynte med dette, altså det fremgår vel antakelig når noen rører heroin... at da er det allerede "absolutt ingenting igjen å tape - it's this or death (men tenker jo ofte at jeg gjerne kunne hoppet over denne delen og at det sikkert ender sånn samma faen, det oppløftende var at jeg ble faktisk litt uvel bare av å skrive det - og bare det er jo en forbedring fra å være totalt nummen til en eksistens (før ville jeg jo rent faktisk ikke leve, og det må da nesten være en forbedring å bli uvel av å skrive om å dø?! Selvom førstnevnte selvfølgelig hadde vært enklere...), som jeg hadde vært i over halvparten av mitt liv før det ble sånn her, men iallefall er det jo det med at når jeg er dårlig så vet jeg jo aldri om jeg bare er dårlig eller om det er abstinenser... Hvis noen har noe som helst tips/informasjon/råd ang. det hadde det jo vært helt supert, men det er sikkert mye å håpe på..)

Uansett, tenkte kanskje bare det var en slags.. ekstra alvorlighetsgrad hvis jeg skriver her at jeg skal det (har lest noe sånt), og så får vi se hvor lenge det tar før jeg ikke orker å lure på om det er ditt eller datt lenger. Kanskje da. Eller.