Jeg vil at du skal lese innlegget mitt og så svare meg på hva du spesifikt mener med at de har "ødelagt livet ditt". Og hva skal du gjøre med det?

Jeg vet det føles ut som om du er jævlig langt nede akkurat nå. Det er en forferdelig følelse, og med følger gjerne skyld/skam. Og ikke minst er det jævlig stressende, slitsomt og belastende, og det tapper deg for krefter over tid. Men ikke knekk, dette kan vi snu

Jeg veit åssen det er å føle at alt er ødelagt.

Jeg har måttet slutte i 2 jobber og blitt sagt opp i 1 grunnet pillemisbruk. I den ene jobben leverte vi noe greier til en leilighet og jeg stjal med meg en del reseptbelagte medisiner jeg tenkte å selge som jeg greide å få tak i på badet til kunden. Ble konfrontert på jobb siden kunden sa fra og jeg nektet, men jeg måtte si opp på grunn av noe distribusjon som ble sett på overvåkningskamera på i en gang på lageret jeg jobba på.

Jeg kræsja en varebil mens jeg brukte den til noe jeg ikke skulle et sted jeg ikke skulle være i ruset tilstand på den jobben hvor de sa meg opp.

Brukte et par år på å knaske piller, ta fart og ruse meg tungt mens jeg sprang rundt å dreiv med salg & krim i Brugata og resten av byen.

Det gikk alltid i Rivotril og Speed, det var følgesvennene mine siden det var to ting jeg alltid hadde tilgang på og fordi det funket utmerket til å drive med stressende kriminalitet.
Det ble såklart også Subutex, Lyrica, Oxy, Dolcontin/Malfin, GHB, Tramadol, Blåvalium, Mogadon/Apodorm, Xanor og til og med litt doprøyking på folie en sjelden gang. Vi snakker alt. Livet mitt var utelukkende kaos og rus.

Jeg kræsjet bilen til faren til dama en kveld jeg hadde helt ut et glass med 50 Rivotril i innerlomma og dro på byen og drakk i tung Rivotrilrus.

Knivstukket to ganger, den ene da jeg ble forsøkt ranet for penger og en 20 grams pose med nyhandlet prima flake Kokain. Klarte å beholde Coken og spenna

Jeg har stjålet penger fra foreldrene mine, svigerforeldre og andre som står meg nær i pillerus.

Jeg har pådratt meg fuckings 8 forskjellige dommer for oppbevaring, distribusjon etc, og jeg mener at hver eneste gang jeg ble tatt for noe var jeg rusa på enten Rivotril eller store doser andre Benzodiazepiner.
Har kasta bort så mye tid på rettsaker og å sone straffer.

Første dom da jeg var 18, siste da jeg var 25.

7 år med kriminalitet.

Jeg har løyet så jævlig mye om ting siden jeg har prøvd å holde kriminaliteten og rusen hemmelig fra familie. Såklart har jeg blitt gjennomskuet mange ganger når man står på snøvler løgner helt tilbakestående fjern på tabletter.

Jeg blei henvist til lukka avrusning og spiste da 10-20 stykk 2mg Rivotril daglig pluss alt annet jeg fikk tak i.
Avrusning i 2 uker som var så brå at jeg ble semi-psykotisk. Fra år med økende Benzomisbruk som endte med flere titalls mg Klonazepam i døgnet +++ til 3x15mg eller 25mg Sobril om dagen i to uker til absolutt ingenting var et mareritt. Sobrilen var like effektiv som sukkerfri drops.
Fikk vrangforestillinger om at foreldrene mine skulle drepe meg med forgiftet mat eller kniv i søvne og at folk var ute etter meg.

Det tok meg et halvt år å bli noenlunde frisk etter helt syke fysiske abstinenser og helt uforklarlig drøye psykiske abstinenser. Har garantert mista et solid antall IQ-poeng og blir sikkert dement i en alder av 40 på grunn av tabbene mine.

Jeg mista naturligvis lappen jeg også, bare pga manglende edruelighet og ikke testo.



POENGET mitt, kjære TS er at rus kan rote til livet ditt uten grenser. Når du tror du har sunket lavest mulig skjer det noe mer som gjør at du synker enda lavere, og veien ned mot bunnen er både lang og ubeskrivelig vond.
Og av de jeg kjenner er det flere som har vært mye lengre nede og opplevd mye verre enn meg.
Visse måter å ruse seg på fører bare til lidelse, og dine uvaner høres ikke bærekraftige ut.

Kanskje du kan bruke rusmidler på en mindre destruktiv måte senere, men nå må du fokusere på å komme deg litt ovenpå igjen.

Jeg påvirket majoriteten av forholdene med familie og venner. Noen forhold har blitt ødelagt av rusen og livsstilen jeg valgte. Mange av forholdene har jeg rydda opp i og reparert.

Du snakker om at du er ødelagt, og fy faen det trodde jeg at jeg var også.

Men om du roer deg ned nå, bestemmer deg for å bli frisk og trapper ned og ordner deg hjelp så lover jeg deg at du vil bli deg selv igjen.

Det er vanskelig å finne ord som ikke høres klisjé ut. Derfor sier jeg bare at du selv må bestemme deg for om du er komfortabel med å gi opp og omfavne rusen og lidelsen som følger med eller om du heller vil lykkes med livet og gjøre en innsats for å finne fred til sinns. Det siste er vanskeligst på kort sikt, men det førstnevnte kommer du garantert til å angre på.