Haha, mye sannhet i det, faktisk (spesielt om man er familiens «sorte får» ...). Liten avsporing fra tråden, men: Er du seriøst familieterapeut, Astro Man? I så fall massiv respekt herfra. Jeg har lenge lurt på hva slags type du er. Vi er kanskje to helt forskjellige personer, men håper jeg kan drikke øl med deg en gang, enten i dette livet eller det som skjer etterpå!

Når det gjelder barn og påvirkede mennesker, tror jeg det kommer veldig an på person, utseende og hva slags «vibber» vedkommende generelt sprer rundt seg – både i påvirket og upåvirket tilstand. (Og sikkert dosering, til en viss grad). Er man kraftig ruset på piller, og kanskje samtidig har en dårlig periode med en veldig fandenivoldsk «gi faen»-holdning, er dette noe barn selvsagt reagerer på. For ja, de er mer fintfølende av natur enn voksne, og lar det gå inn på seg deretter.

Men for å gi et annet perspektiv, så deler jeg en kort – og kanskje litt ekstrem – historie fra forrige helg (hvis det går greit, moderatorer): Jeg hadde en skikkelig solid runde på såkalt «crystal meth», hvor jeg satt våken hele natten og hev innpå piller ved morgengry – noe som bare gjorde meg enda mer ruset. Dog dro jeg til en lokal bondegård på formiddagen, hvor de serverer økologisk mat og man kan klappe forskjellige typer dyr osv. Populært sted blant streite, trendy barnefamilier.

Uansett går jeg bort for å klappe noen hester, i den godformen jeg er i, og der står det en liten gutt alene. Han blir umiddelbart glad for å se meg, og viser meg stolt hvordan man skal gå frem (jeg har ikke peiling på hest). Vi utveksler noen ord, og «kobler» veldig bra, for ingen andre voksne brydde seg om disse dyrene. Når jeg går igjen, kunne jeg se «tristheten» i øyene hans, og fikk nesten vondt av gutten, som ville ha meg der ...

Nei, barn og kraftig rusede mennesker hører for så vidt ikke sammen – noe alle er enige i. For dette er overhodet ingen oppmuntring! Men jeg vil igjen bare poengtere at person, oppførsel og «trynefaktor» spiller en veldig stor rolle her. Og selv har jeg alltid fått høre at jeg ser «snill ut» (noe jeg er), både av voksne og barn. Takk.

Ellers kan jeg legge til at en gammel venn av meg hadde en onkel som var ordentlig narkoman. Og han dukket opp i bursdager og julefeiringer, garantert påvirket av ymse stoffer, oppigjennom barndommen til kompisen min – dog med gaver som var stjålet, hehe. At familier med tunge narkomane inkluderer disse i alskens sammenkomster, antar jeg er helt normalt, så lenge de ikke er fullstendig ustabile eller det er andre underliggende konflikter ... Slike historier har jeg aldri reagert på (dog humret jeg litt over det innpakkede tjuvgodset vennen min fikk, hehe).

(Til administratorer/moderatorer: Det irriterer meg at vi ikke har lenger tid på oss til å redigere innlegg på dette forumet. Det er så frustrerende når alt fra skrivefeil til formuleringer som kan misoppfattes ikke kan «fikses på» en liten stund senere.)