Syns @Lil@ kommer med gode råd. Jeg kjenner meg litt igjen i ditt dilemma, selv om personen jeg er pårørende til er i en helt annen livsfase. Når du har en person som søler bort livet sitt og gjør veldig mange idiotiske valg, så er det lett at alle møter man har blir til krangler og fordømmelse. Det er vanskelig å ikke si noe når personen du bryr deg om gjør så dumme ting, som åpenbart ikke gjør livet lettere å leve.

Min strategi de siste årene har vært å prøve å få møtene våre til å bli hyggelige. Det hjelper uansett ikke noe å kritisere, så målet mitt er bare at vi skal ha det hyggelig sammen. Jeg vil være en positiv person, en han har gode minner om. Delvis tenker jeg at det vil bli lettere å gjøre gode valg hvis han har det litt bedre med seg selv. Men kanskje viktigere så har jeg innsett at han ikke helt har kontroll over valgene han tar. Han er syk og nedbrutt og så blir det bare sånn.

Du kan støtte en person, selv om du ikke er enig i valgene og livet de lever.