Før jordbrukens tid. Når man levde livet sitt i stammer. År 10 000 til 40 000 før kristus.

Joda, moderne medisin og alle de greiene der. Men jeg kjøper ikke argumentet at det moderne samfunn har gjort oss lykkeligere. Kanskje mer komfortabelt - men smakte det dermed ikke enda bedre når man først fant en fant et frodig område man kunne gjøre sitt eget. Føltes det ikke enda bedre ut når man først satt foran bålet med sine nærmeste og kjære. Hvordan må det ha føltes ut når man endelig felte den hjorten med gutta og man visste man hadde mat for en liten stund til i hvert fal.

Et slikt driv tror jeg mange savner den dag i dag. Det er det vi er laget for. Det hjernen vår er skapt for å håndtere.

Ikke alle disse tingene.

P.s. Er ikke deprimert - tvert i mot.