Har gått på Seroquel i 9 år for søvn. Vi vet ikke hva som er greia, men jeg klarer bare ikke sovne uten å bruke noen form for medisin. Cannabis er ikke bra nok, og jeg vil ikke ha dop (imovane, stilnoct og alt er dop, og søppel!), siden jeg har misbrukt mye av sånt tidligere.

Truxal har jeg også prøvd, men det gir en litt større hangover dagen etterpå. Seroquel er dermed det eneste som er aktuelt for meg å sove på. Det har bivirkninger som absolutt er svært plagsomme, men hva skal jeg liksom gjøre? Døgne hele tiden? :/ Bruke dop som jeg ender opp med å misbruke? :/

De bivirkningene jeg merker er blant annet SINNSYKT munchies. Her kjøper jeg et grovt brød som skal vare en uke, men etter inntak av Seroquel forsvinner halve brødet sammen med pålegget Sjokonøtt. Jeg spiser HVA SOM HELST når de munchiene slår inn, også ukokt pasta. Hva som helst!

Og så har vi den hangoveren dagen derpå. Truxal sin var mye verre enn Seroquel synes jeg. Dette har imidlertid blitt mye bedre etter at jeg oppdaget at tarminnholdet på morgenen har mye å si for både fysisk og psykisk helse. Stikker jeg på dass og tømmer meg på morgenen, så har jeg ofte mer energi og blir mer motivert etterpå. Det er dermed nå en fast rutine for meg. Dass på morgenen!

Og så har vi enda en bivirkning. Restless legs… Fy faen. Spesielt om jeg også har røyka cannabis. Opplevde ikke restless legs før jeg hadde gått på Seroquel i 6 år ca. Nå er vi snart i det 10. året jeg har brukt det. Restless legs gir seg fort om jeg fokuserer på å ikke respondere på symptomene, men ignorere dem og slappe av i musklene hele tiden. Det gjør jeg tre-fire runder, så stopper det.

Og så, en annen bivirkning som alltid er min egen feil. Du vet, når du ligger og tenker på ting, for eksempel politiske spørsmål, og begynner å bevege deg inn på tanker om dødsstraff i andre land, hvorfor de praktiserer det, hvor grusomt det er for den dødsdømte de siste øyeblikkene sine før døden, og slike ting…. Og hvis du i dette øyeblikket da prøver å se for deg at du er den dødsdømte og er på vei til å bli henrettet, så oppleves det så ekte, som et slags mareritt, og du kommer til å skvette som faen, få høy puls, puste tungt og tenke hva faen var det jeg nettopp opplevde? Det føltes SÅÅÅ ekte! Jeg skulle liksom til å bli steinet til døde nå nettopp! Og du kjenner virkelig at du ble skikkelig redd da du forestilte deg dette. Kanskje du også forestiller deg å ta selvmord, da vil det oppleves svært ekte og skikkelig skremme deg. Dette er imidlertid min egen feil, fordi det er jeg som styrer tankene den veien, jeg må alltid være bevisst på at når Seroquel gir effekt, så tenker jeg ikke på døden eller lignende.

Har forresten opptil 200mg på resept, og varierer hvor mye jeg tar. Noen ganger bare 25, andre ganger 400. Avhenger veldig av hvor mye som trengs for å få meg til å sovne inn, jeg kjenner på meg selv og tar hensyn til neste dags planer når jeg bestemmer dosering. Erfaring med dosering er viktig for å treffe riktig, ellers ender jeg opp med å ta enten for lite, og ikke få sove likevel (ny og korrekt dose må inntas spesielt hvis jeg har spist etter første dose), eller så blir det for mye for planene dagen derpå.