Sånt som det er gode tiltak. Særlig om hele prosesessen kan gjennomføres uten godkjenning av andre enn meg selv. Etter man er ærklært død regner jeg med at nærmeste slekting har det juridiske eierskap over liket? Fint om man kunne se gjennom fingrene når det kom til det punktet.

De sprø folkene i Colorado med 192 lik på lageret sitt drev med noe kompost-greier, tror jeg. Ikke at jeg hadde bekymret meg med et norsk firma.

Det er ikke det som er problemet, det er at å betale for gravstein og profesjonell stell av gravplassen koster mye, og er å kaste penger rett ut av vinduet når familien min bor veldig langt unna Norge. Å bli husket som en irriterende regning er så kjedelig.

Donere til forskning er en nobel tanke, men så langt i livet har jeg ikke klart å bli komfortabel med hva som kommer til å skje med kroppen der.