De fleste jeg kjenner som hadde tattiser før de var voksne laget dem selv eller på hverandre. Sett mye artig som har blitt gjort opp ned og speilvendt og diverse. Alt ettersom formen de var i. Selv tok jeg min første når jeg fylte 18. Har nå 6 stk. De er nå gamle og ikke så pene lenger som de var, men det er ikke jeg heller. De er minner jeg bærer med meg uten anger og det kommer aldri til å plage meg. De er tatt over flere tiår og ihvertfall to kontinenter og tre land. Jeg tok lenge før enhver hadde full sleeve og neck. Var på ferie med jentungen så traff vi en kar som er litt tik tok kjendis og jentungen kjente han igjen med en gang. Han har i hele fjeset. Så kom vi i snakk. Super hyggelig fyr. Så står 9 åringen der og gaper litt. Til slutt sier hun, du vet at huden blir veldig stygg med tatoveringer når du blir gammel? Da smiler han fra øre til øre, bøyer seg ned på knea og sier til henne, det er gammel hud uten tatoveringer som blir stygg. Det sa jeg ingenting på, for det er kjernen i alt. Det jeg liker trenger ikke du like. Men vent med å gjøre det til du vet at det ihvertfall er et godt minne du har med deg. Så spiller det mindre rolle om de kinesiske tegnene virkelig betyr «superhelt» slik du ble lovet. Innholdet for deg er viktigere. Lykke til med livet med eller uten kroppskunst.