Vet ikke hvorfor jeg har snudd. Før syntes jeg det var tull og harry. Syntes det var harry og svi inn "bevis" på hvem man er glad i, hva man har oppnådd, milepæler, minne, noe som betyr noe. osv. Jeg tenkte; hvorfor trenger man bevise noe som helst. Minner trenger jeg ikke på kroppen, jeg har minnene vel bevart i hjernen og i hjertet mitt. Mens nå tenker jeg plutselig at jeg vil tatovere inn nettopp en milepæl. Aner ikke om det er spontan innfall eller om jeg faktisk mener det. Kjipt hvis jeg tar tatovering og så endrer jeg mening IGJEN og angrer.
Jeg vil ha tatoveringen på et synlig sted forresten