Jeg tror ikke det handler om «sterk eller svak psyke». Vi er alle forskjellige på alle områder.

Vi kunne vært i samme bilulykke feks, men kan ha to vidt forskjellige opplevelser og traumer som følge av det.

Jeg husker derimot at jeg brukte å tenke på meg selv som svak psykisk da jeg gikk gjennom mitt. Jeg har alltid vært sterk fysisk, og selvsikker der, men fra mitt ståsted i oppvekst og tidlig voksne liv så så det ut som alle andre håndterte ting mye lettere enn meg.

Det tok en stund og jeg ble vel omtrent 30 før jeg skjønte sammenhengen med barndommen og problemene jeg hadde. Da jeg kunne innrømme for meg selv at jeg var sårbar og turte å vise følelser og spørre om hjelp, da skjønte jeg at jeg egentlig var sterk.

Jeg stod i det og står fortsatt, og jeg kjempet. Jeg er faen så tøff, og sterk psykisk. Det betyr ikke at jeg ikke gråter og går rundt og later som ingenting påvirker meg. Det gjør folk som er dypt usikre på andre sider av «psyken» sin.

Jeg tror og mener at det ikke har noe med hvor tøff eller hvor mentalt robust man tror man er. Det vet dessuten ingen før de har blitt satt ordentlig på prøve, noe de færreste har.

Men jeg tror også at de som vokser opp nå blir lært at alt ubehag er unormalt og at alt skal være rosenrødt og alt skal legges til rette for dem. Da blir det dårlig med motstandskraft når noe smeller i livet deres