Sitat av
Idek13378
Men det er ekstremt mye vanskeligere enn du tror. Hodet mitt er på høygir fra jeg våkner til jeg legger meg, det er konstant uten noe form for stillhet i det hele tatt. Har prøvd å fokusere på her og nå, og det hjelper maks en time, før hodet skrur opp tankekjøret igjen. Og det er ikke bare tanker om fortida eller fremtida, det er konstante tanker om hva andre tenker om meg, hodet mitt snakker meg ned konstant, forteller meg jeg er en nobody, stygg, taper, fortjener alt vondt. Om jeg prøver å være positiv/smile til noen, forteller hodet mitt meg at den personen garantert går å baksnakker meg og ler av meg. Virker jævlig urasjonelt, men det er sånn hjernen min funker, etter årevis med mobbing. Har alltid vært ekstremt aktiv og har aldri klart å bare sitte i ro, har en gammel adhd diagnose som jeg klarte å få fjerna, men jeg tror jeg har adhd likevel. Det å sitte i ro for meg er ren tortur, må konstant gjøre noe, klarer ikke å sitte på kino osv, uten av at jeg sitter å rister av rastløshet. Prating funker rett og slett ikke på meg, det gjør absolutt ingenting.
Mener ikke at medisiner vil fikse problemene mine, men kanskje klarer jeg å fungere bittelitt i hverdagen, kanskje klarer jeg for en gangs skyld å få litt ro oppi hodet. Hadde det blitt litt stillere oppi hodet, hadde jeg vært ekstatisk. Det er så, så slitsomt.
Kjenner meg igjen i en del av det du snakker om fra hvordan jeg hadde det tidligere.
Og selvom teorien om ting (og derav hvordan teksten ser ut) så er jeg smertelig klar over at praksis er noe helt annet og langt mer utfordrende å få til.
Er du kanskje sånn at du gjerne skulle fått orden på alt samtidig og har manko på tålmodighet og ta en liten ting om gangen, så blir det fort veldig utfordrende.
Jeg har en viss innsikt i problemstillingen og disse tankene om at folk snakker ned om deg osv vil jeg påstå at er stemmer fra fortiden som har satt seg i systemet ditt. Dette har du selvfølgelig aldri fortjent og livet er så urettferdig at du har fått din andel med ufortjent dritt å håndtere. Men, jeg står altså fast ved at tankekjøret handler om ting i for- og fremtid. Også har jeg full respekt for at det ikke er noe lett å se eller forholde seg til ettersom at det har fått en god del sekundær effekter knyttet til seg.
Fullt forståelig at det er utfordrende å konsentrere seg istykker på å holde seg i nuet og at det gir opplevelse av tilbakeslag (men har du vurdert om det er følelsen av at de kommer sterkere tilbake ettersom du har vært uten de tankene i en periode som er det du kjenner?)
Også vil jeg bare understreke at jeg finnes ikke noe i nærheten av å mene at noe som helst av arbeidet som kreves er enkelt, for det vet jeg at det ikke er. Jeg vet det ekstremt godt ettersom at jeg har vært igjennom intensiv behandling selv og har fått bearbeidet det jeg har størst behov for å bearbeide ihvertfall.
Jeg vil tro at snakking kan hjelpe mye, men det er trist at du ikke har truffet på noen som har gitt deg den opplevelsen enda. Jeg kan tipse deg om gestaltterapi. Det er også snakking, men det er på en ganske annen måte enn psykolog samtaler