Verdt det er vel på et helsemessig og økonomisk plan, for mitt eget velvære er det ikke verdt det, foreløpig. Jeg har vel «slutta» 5 ganger i løpet av livet. Røykte sigaretter i tenåra, så ble det snus og sigg i jointsa. Min oppskrift er alltid å sette av en uke til å være totalt ubrukelig, ettersom jeg har null konsentrasjon den første uka. Så har jeg som regel 5 sigg jeg bruker på joints, presser meg så lenge kan og røyker en joint når det ikke går lengre, dette angrer jeg aldri på ettersom det knuller oppi hodet mitt med nikko/thc blandingen. Gjentar dette til jeg er tom for sigg, så kommer helga hvor jeg kan være skækk hele dagen uten tobakk i jointene og så begynner helvete. Men føler det er en mildere overgang å slutte med jointene ettersom jeg fort blir lei å være ubrukelig skev, og henter motivasjonen derfra….. så går det ca 6 måneder og jeg ser en type hasj jeg syntes det er verdt å røyke, røyker med tobakk og blir påminnet hvor digg komboen er, holder meg i skinnet 2-3 uker, finner plutselig på å sigge igjen, det blir for dumt og så er jeg tilbake på snusen igjen. Så nå fortsetter jeg bare å snuse, røyker sjeldent hasj/weed og enda sjeldnere med tobakk. Liker best Michel Houellebecq beskrivelse av nikotin i boka Serotinin: Ingen rus, kun et fravær av ubehag.