Jeg har mer inntrykk av at vi hovedsakelig har 3 type brukere.

1. Ungdommer som bruker Cannabis, Kokain, MDMA, Amfetamin, typiske rusmidler for festing 1 gang hver helg istedenfor alkohol. Disse blir det stadig flere av. Spesielt Kokainbruken har økt det siste året.

2. Du har folk som meg, vi begynte og fortsetter uansett hvor ille abstinensene blir fordi vi har svært ødeleggende og/eller smertefulle psykiske lidelser som gjør at vi trenger de for å i det hele tatt klare å gå ut døren, dra på butikken eller delta i sosiale situasjoner.

Jeg brukte ca. 5 år på å slutte med benzoer. Både fordi jeg fortsatt var like syk etter jeg hadde sluttet som før jeg begynte. Hadde jeg blitt bedre så ville jeg ganske enkelt klart å slutte. Jeg måtte ha tålt å ha litt mye angst i 3-6 måneder, men det kunne jeg ordnet med å røyke litt cannabis når det er så ille at jeg holder på å falle tilbake til dårlige vaner.

Det var omtrent slik jeg sluttet. Jeg sluttet med benzoer og gikk over til opioder. Når jeg sluttet med opioder så hadde jeg heller ikke lenger abstinenser fra benzoer.

Denne gruppen vil ofte ruse seg til de dør eller får erstatning som Subutex på resept. Jeg får Norspan Plaster på resept og skal snakke med legen om å bytte til Subutex ved neste legetime for å unngå at jeg misbruker stoffet ved å tygge på plasteret og på den måten få i meg alt på en gang.

3. Den 3. Gruppen vil også slite mye. Dette er de som er født med ett eller flere gener som gjør de eksponert for avhengigheter. Slik at når de først har fått smaken på noe så klarer de ikke å slutte uansett så hardt de prøver. Spesielt ikke med bare viljestyrke.

Jeg tror det er den 3. Gruppen man finner mest av på gaten i Oslo og Bergen.
Jeg får iallefall høre når de intervjues at de startet fordi det var vanlig blant vennegjengen eller fordi de prøvde noe på fest. Det er muligens denne gruppen man tenker på når folk sier at Cannabis fører til større avhengigheter, helt til de tar Heroin.

Det er nok også denne gruppen som er så opptatt av å jakte på den enorme gode følelsen de fikk første gang de tok heroin.

Jeg som ligger i den 2. Gruppen bryr meg fint lite om rusen i seg selv. Jeg er fornøyd så lenge angsten er nok dempet til at jeg i 1 uke i måneden kan bevege meg ute og være sosial sånn omtrent andre gjør.
At jeg blir avslappet, i bedre humør og får kraftig eufori er mer positive bivirkninger. De er ikke målet, men de er grunnen til at jeg får dette såkalte "suget".

Jeg har aldri skjønt hva folk mener når de sier rus er en virkelighetsflukt. For det eneste rusmidler gjør er å gi mer av positive virkninger og dempe negative symptomer. Det er ikke sånn at man får superkrefter av å ta heroin eller andre opioder. Det nærmeste superkrefter av opioder jeg har kjent på er følelsen av å være udødelig, på den måten at "nå kan jeg klare alt".

Amfetamin derimot, som jeg har prøvd 2 eller 3 ganger ga meg bare mer angst og så mye hjertebank at jeg trodde jeg skulle dø.

Dosen var veldig lav.

På ADHD medisiner derimot har jeg prøvd 2. Og begge disse ga meg bedre humør, mindre angst, mer ro i kroppen og jeg ble mer fokusert.
Men ingenting i nærheten av at jeg følte jeg nå skal klare å løpe 150 km til nærmeste storby. Jeg følte meg heller ikke som supermann, verdens sterkeste person eller noe annet som er typisk for amfetaminrusen.

Grunnen til dette er nok enten fordi jeg har Aspergers Syndrom. Men det er også mulig jeg har ADD. For symptomene ved de 2 er veldig like.

Visst man gjør det av disse grunnene så nærmest fortjener man nesten å bli avhengig. Det viser iallefall at man enten ikke vet nok om rusmidler og avhengighet, eller så er man dum og likegyldig. Eller har for stor selvsikkerhet på seg selv.