View Single Post
Sitat av Idek13378 Vis innlegg
Oi her kom det mange svar, takk for innspill. Grunnen til tråden var egentlig fordi jeg er veldig irritert over hvordan jeg har sett psykiske syke blitt behandla av samfunnet over mange, mange år. Har et familiemedlem som er scizofren, og ble tvangsinnlagt allerede som 14 åring, hun har vært innlagt på tvang i 40 år nå. Da hun ble syk, på 80 tallet, ble hun kalt gal og sinnsyk, og slengt innpå et rom som ligner mer på en celle enn en psykiatrisk avdeling. Hun ble kalt gal og sinnsyk av alle rundt henne, fullstendig kasta ut av samfunnet og konstant latterliggjort fordi hun har en sykdom hun ikke kan noe for selv. Jeg mener det blir feil å bruke slike ord, for det er mange ord som heller kan brukes istedet for gal eller sinnsyk. Heller kall de det de er, tenker jeg, syke. På lik linje med folk med kreft og andre sykdommer, er de i en situasjon de har null kontroll over. Og da hjelper det null å kalle noen som sliter gal, det gjør bare at slike folk skammer seg enda mer enn de allerede gjør, og de skal ikke ha noe skal, for det er ikke et valg de selv har tatt. Synes samfunnet behandler psykisk syke som dritt, og det har de alltid gjort. Familiemedlemmet jeh snakker om, ble kalt demonbesatt på 80 tallet, og ble flytta rundt i kristne sekter fordi de mente det var djevelen som hadde besatt henne, istedet for å gi henne hjelp. Og dette var folk som jobba i kommunen, som burde, skulle gitt henne hjelp. Det var og er ekstremt vanskelig å snakke om psykisk sykdom, for da blir man automatisk dømt av samfunnet, spesielt om du sliter selv. Har personlig opplevd å blitt fortalt at «du må jo bare manne deg opp, psykisk sykdom er jo et oppfunnet konsept skjønner du ikke det?» av ALT for mange. Så mange, at det er skremmende. Jeg forstår bare ikke hvorfor det skal være så stor forskjell på hvordan man behandler noen som har en fysisk sykdom, og noen som har en psykisk sykdom? For i mitt hode, er det akkurat det samme. Feil/mangler i kroppen som gjør at man blir syke. Da tenker jeg at det er ganske nedverdigende, å bruke skjellsord om noen som sliter. Som sagt, jeg ville aldri kalt noen med en fysisk utviklingshemning invalid, det er fullt lov å tenke over språkbruket. Samtidig, er jeg ganske skremt over hvordan psykisk syke blir behandla også i dag, ikke bare på 70-80 tallet.



Altså, psykisk sykdom er sykdom. Som jeg nevnte over, familiemedlemmet mitt har levd i en konstant psykiske nå i 40 år. Hvordan er det ikke en sykdom? Det er ubalanser i hjernen, ikke bare at hun «tror hun har en sykdom».
Vis hele sitatet...
Hvis du prater om familiemedlemmet ditt som er schizofren så er det ikke sånn at det ikke er en sykdom, det skjønner både jeg og forfatteren tenker jeg. Men slik jeg tolka det blir ofte folk sykere fordi de blir fortalt at de er syk når det egentlig bare er en naturlig reaksjon på det som skjer rundt dem. Det legges alt for mye vekt på diagnoser i psykiatri og det er tidkrevende og utrede til tider istedet for å høre på pasienten. Det er ganske velkjent slik jeg har forstått at belastninga ved å ha en diagnose kan være større en plagene diagnosen gir. Hva er da poenget med å stille en diagnose? Psykiatrien virker hjelpeløs om de ikke kan stille diagnose og uten diagnose får man ikke alltid hjelp heller.

Med diagnoser blir folk satt i bås og i værste fall stigmatisert. Da er det kanskje like greit å la vær å stille diagnoser.
At man har angst eller depresjon betyr ikke nødvendigvis at man er syk men at man har fått en naturlig reaksjon på noe rundt oss som har skjedd. Det kan virke som om folk bare blir mer å mer psykisk syk, men lurer kanskje heller på om det er verden rundt oss vi reagerer på men at det blir kamuflert som psykisk sykdom slik Trond Aarre prater om.
Sist endret av NokErNok; 26. februar 2024 kl. 12:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.